<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Power to the people</title>
	<atom:link href="http://18762.vgb.no/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://18762.vgb.no</link>
	<description>Tar for meg deler av venstre-radikal ideologi som best jeg kan. Pluss litt annet tull.</description>
	<lastBuildDate>Wed, 06 Jun 2007 22:22:16 +0000</lastBuildDate>
	<generator>http://wordpress.org/?v=2.8.6</generator>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
			<item>
		<title>Fri vilje? Har vi dette?</title>
		<link>http://18762.vgb.no/2007/06/06/fri-vilje-har-vi-dette/</link>
		<comments>http://18762.vgb.no/2007/06/06/fri-vilje-har-vi-dette/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 06 Jun 2007 22:22:16 +0000</pubDate>
		<dc:creator></dc:creator>
				<category><![CDATA[bevisthet]]></category>
		<category><![CDATA[erfaringer]]></category>
		<category><![CDATA[fri]]></category>
		<category><![CDATA[frivilje]]></category>
		<category><![CDATA[ideologi]]></category>
		<category><![CDATA[kommunisme]]></category>
		<category><![CDATA[marx]]></category>
		<category><![CDATA[person]]></category>
		<category><![CDATA[sosialistisk]]></category>
		<category><![CDATA[teori]]></category>
		<category><![CDATA[terror]]></category>
		<category><![CDATA[vilje]]></category>

		<guid isPermaLink="false"></guid>
		<description><![CDATA[ Valg og verdier, v&#229;re valg? 
 Av kommunist javist.

Marx i sine senere dager ble kritisert relativt sterkt for mange av sine uttalelser. Han fikk smell for blant annet at han hevdet at folket ikke er innehavere av fri vilje. Dette ble ansett latterlig og hevdes &#229; ha senket marxismen ned intellektuelt. Marx ga seg [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><tt> Valg og verdier, v&aring;re valg? </p>
<p> Av kommunist javist.</p>
<p></tt></p>
<p class="MsoNormal" style=""><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Marx i sine senere dager ble kritisert relativt sterkt for mange av sine uttalelser. Han fikk smell for blant annet at han hevdet at folket ikke er innehavere av fri vilje. Dette ble ansett latterlig og hevdes &aring; ha senket marxismen ned intellektuelt. Marx ga seg ikke til &aring; forsvare denne uttalelse fordi han mente filosofer f&oslash;r ham allerede hadde gjort det.&nbsp; Men dette konseptet og de moralske resultatene dersom dette var en sannhet er for<span id="stop"></span> lengst glemt. NKP sammen med NKU har tatt opp dette og lagt ut om fri vilje i en bok kalt, hvorfra hvor hen? Men som det meste av de gamle kommunistene sine bragder er den for lengst glemt. Man erkjenner generelt ikke at kommunister har bist&aring;tt med noe s&aelig;rlig til samfunnet.</span></p>
<p class="MsoNormal" style=""><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Sovjets frigj&oslash;relse av Norge er en Amerikansk bragd og kommunistenes kraftige motstandskamp under krigen ble i virkeligheten gjort av gamle milit&aelig;rgutter som flykta til skogen. Men tilbake til poenget mitt, marxistenes sin teori av fri vilje er glemt. Jeg skal ikke pr&oslash;ve &aring; forbedre eller endre teorien, men jeg vil bare skrive et lite sammendrag av hva det betyr.</span></p>
<p class="MsoNormal"><tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">I nyere tid har jeg f&oslash;lt en nesten &rdquo;filosfisk&rdquo; vekkelse. Filosofi har aldri v&aelig;rt noe prioritert hos meg den har heller ikke v&aelig;rt det p&aring; skolene eller samfunnet generelt. En jeg har snublet over diverse teorier om livets aspekter som jeg ville dele med noen andre. Det er helle ikke noe religi&oslash;st over min &rdquo;vekkelse&rdquo; det er bare at jeg har f&aring;tt interesse av &aring; se og fine ut av hvorfor ting er slik det er og hvorfor folk er slik de er. Hvorfor jeg n&aring; plutselig har begynt &aring; bry meg om dette forklares nedenfor. </span></tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;"></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">En forutsetning for teorien er at du m&aring; i hvert fall tenke deg at vi ikke har sjel eller er styrt av noen guddommelig kraft. Hjernen v&aring;r er en biologisk muskel som ikke er styrt av noen gud eller p&aring;virket av guddommelighet. Med det til grunn s&aring; kan du fortsette &aring; lese. </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Et filosofisk tankekors som har kommet fram er denne. Fri vilje? </span></tt><br /> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">&Aring;penbart er vi innehavere av en fri vilje, vi velger og velger bort. Men hva f&aring;r oss til &aring; ta valgene vi tar. Hva f&aring;r oss til &aring; tro de tingene vi tror p&aring;? Hva f&aring;r meg til &aring; skrive dette? </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Vitenskap har kommet fra til at vi har to bevistheter. Bevisstheten og underbevisstheten. </span></tt><br /> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Bevisstheten er alt du styrer med klar vilje, hva du skal skrive, si osv osv&hellip; </span></tt><br /> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Underbevisstheten er hva som skjer utenfor din kontroll; hjertet, lunger og ikke minst fordommer. Eller for &aring; si det i et filosofisk perspektiv s&aring; er bevisstheten summen av v&aring;re fordommer, slik som Einstein sa. Erfaringer er da derfor det som produserer fordommene v&aring;re. Med fordommer mener jeg ikke n&oslash;dvendigvis rasisme, eller hudfarge baserte forh&aring;ndsgjorte avgj&oslash;relser. Men la meg definere fordommer som alle erfaringene du i ditt liv har, som s&aring; adderer sammen i din underbevissthet. Dette kommer jeg tilbake til. </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">N&aring;r jeg skriver dette, eller tar fram Einstein sitt eksempel er det fordi jeg kanskje en gang har h&oslash;rt om hans teorier om nettopp dette i bakgrunnen p&aring; radioen. Som s&aring; er en erfaring som min underbevissthet tar opp. Eller kanskje jeg h&oslash;rte noen kritisere Einstein elle filosofi og med den erfaringen fikk jeg lyst til &aring; l&aelig;re mer, for &aring; fine ut. Og denne lysten er produser fram av underbevisstheten. </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">For &aring; forklare n&aelig;rmer la meg ta et eksempel; Si at du har en diskusjon med en annen om et tema; Du er A han er B. Si at A sier en ting, nevner et eksempel eller en ide. Da Vil underbevisstheten til B automatisk prosessere denne kunnskapen eller ideen, og s&aring; produsere og frigj&oslash;re kjemikaler som f&aring;r deg til &aring; f&oslash;le en f&oslash;lelse; f. eks frykt, eller begeistring. Ut i fra det du da f&oslash;ler (magef&oslash;lelsen) s&aring; vil du p&aring; grunn av dette ta et standpunkt og svare til denne personen. N&aring;r underbevisstheten din &rdquo;adderer sammen meningene dine (fordommene) s&aring; vil det si at alt du har opplevd og hvordan underbevisstheten din opplevde det du opplevde vil s&aring; brukes til &aring; vurdere den nye tanken du har blitt presentert for. Det samme vil han g&aring; igjennom, men hans erfaringer vil v&aelig;re annerledes enn det som du har og summen av deres fordommer vil v&aelig;re annerledes. Derfor vil kanskje hans underbevissthet produsere en annen f&oslash;lelse og tanke som s&aring; vil f&aring; hans bevissthet til &aring; handle p&aring; en annen m&aring;te &aring; svare deretter. </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Skj&oslash;nner dere hvor jeg vil hen? </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Problematikken ligger i hvordan det p&aring;virker v&aring;r frie vilje; ta for eksempel et vannglass. Hvorfor valgte jeg n&aring; et vannglass som et eksempel? Kanskje det var fordi jeg s&aring; den i &oslash;yenkroken, eller at jeg har h&oslash;rt andre refere til vannglass i filosofiske diskusjoner for 2 &aring;r siden. Da tok min bevissthet et valg utifra mine opplevelser definert av min underbevissthet, kom med forslaget vannglass og det ble det. </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Si en annen sier til deg at de har f&aring;tt en utenlandsk kj&aelig;reste, dersom du da f&oslash;ler avsky eller begeistrelse, avhenger av hvilken f&oslash;lelse din underbevissthet produserer og dersom du da f&oslash;ler avsky vil din bevissthet f&aring; deg til &aring; si eller hinte dette til din venn. Med mindre din underbevist med denne vennen som har f&aring;tt en kj&aelig;reste har erfaring med at han ikke liker at du snakker han fra ting. Da vil igjen underbevistheten din kalle fram f&oslash;lelser som f&aring;r deg til &aring; ikke ville argumentere om saken. For f&oslash;lelser som begeistring er kun resultat av kjemikalier som hjernen produserer og frigj&oslash;r. Kjemikaliene som underbevistheten styrer vil da bestemme om en ide eller tanke du h&oslash;rer er fornuftig eller latterlig. Hjernen vil summere opp og s&aring; komme fram til konklusjonen som ikke er basert p&aring; ditt valg, men dine opplevelser. Da frigj&oslash;res det f.eks en f&oslash;lelse som avsky, du vil s&aring; stille deg kritisk, lete etter argumenter mot og presangtere dem. Da vil jeg gjennomg&aring; det samme og vi er i gang. Dette skjer n&aring; mens denne teksten leses. </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Sp&oslash;rsm&aring;let som n&aring; brenner seg fram er hvor fri v&aring;r vilje virkelig er, er vi bare et resultat av v&aring;re omgivelser? Dersom dette er tilfelle vil det bety at en person som har samme arv og milj&oslash; (erfaringer) som deg, v&aelig;re deg. </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Grunnen til at ogs&aring; jeg kom med denne teori og tanke er fordi jeg tar erfaring fra verdens historie. Jeg mener man historisk ser at det er samfunn som definerer mennesket. I de gamle indianer samfunnene s&aring; var det en helt annen mennesketype som eksisterte. Dette var ogs&aring; tilfelle i det vestlige samfunnet f&oslash;r man slo seg ned fast, og ogs&aring; i middelalderen. </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">I Middelalderen s&aring; var jorden ansett som allemannseie, ingen kunne gj&oslash;re krav p&aring; jord. Jord ble distrubert av prestene og de andre forvalterene og dette gjorde de p&aring; vegne av gud. Eieren av jorden. N&aring; i dag anses det som utenkelig at man ikke skal kunne eie jord, at man ikke skal kunne tjene p&aring; jorden. Man mener at det er menneskets natur &aring; v&aelig;re gr&aring;dig, menneskets natur &aring; v&aelig;re inuvidualistisk. Likevel hadde folk i middelalderen en helt anne oppfatning. </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Et annet eksempel p&aring; formende samfunn er det gamle indianer samfunnet, som eksisterte f&oslash;r man tok til seg Amerika. Man hadde for eksempel ikke noe ord for jeg, det var inget ord for meg eller meg selv. Ingen jeg form, det var bare VI. Man hadde en kollektiv tankegang. Og ogs&aring; der var mentaliteten slik at man ikke kan eie jord, jord var eid av gudene og ingen kunne ta den. Men uansett s&aring; handlet alt seg om kollektivets beste, men likevel s&aring; p&aring;st&aring;s det at menneskets natur er egoisme. Da var menneskene kollektivistiske, man var ikke egoer. N&aring;r man d&oslash;de i en indianer stamme s&aring; gikk man selv ut av leieren, inn i skogen for &aring; s&aring; d&oslash; for seg selv. Slik at man ikke er en belastelse for stammen man tilh&oslash;rte. Likevel p&aring;st&aring;s det at menneskenes natur er egoisme. Og ikke at mennesket blir definert av samfunnet rundt. De andre vestlige og generelt alle samfunnene f&oslash;r man dannet samfunn, s&aring; slik ut som indianer samfunnene, bare med andre typer vinklinger. Dette var grunnet at man hadde erfaringene med en kollektiv tankegang, underbevisstheten var blitt matet med u-egoisme og rettferdighets tanker. Menneskene ble s&aring; et resultat av det, man fungerte slik samfunnet fungerte. </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">I dagens samfunn baserer man seg p&aring; egoisme, tilegnesle av ressurser til seg selv. Individualisme. Naturlig nok s&aring; utvikler menneskene seg slik som man skulle tro, til individualister og egoister. Men betyr dette at det er menneskets natur? </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Pr&oslash;vde bare &aring; sette min teori i litt historisk kontekst, den er bare en litt stor overf&oslash;ring fra teorien om at samfunnet definerer mennesket. N&aring; stille jeg uansett sp&oslash;rsm&aring;let; er det viljen som bestemmer? Eller er det v&aring;re erfaringer?&nbsp; Tenk deg resultatet dersom jeg n&aring; har rett i dette. Dersom mennesker blir skapt av sine erfaringer, sin omkrets og vi tar valg utifra hva vi f&aring;r derfra. Da vil det inneb&aelig;re at valgene folk tar som kan v&aelig;re destruktive for andre, ikke egentlig er ders valg. De vil v&aelig;re offer for sine omstendigheter og utsatt fr et mulj&oslash; og hendelsesforl&oslash;p som resulterer i at deres utvikling g&aring;r i retning kriminalitet. Og dersom det er et faktum s&aring; kan jo ikke de holdes ansvarlige for slike handlinger kan de? N&aring;r erfaringene din underbevissthet har tatt med seg bestemmer dine valg, s&aring; vil ikke du bestemme dine valg. Derved s&aring; vil banken du ranet, bli ranet grunnet samfunnsmessige omstendigheter og da er det samfunnet som m&aring; endres. Enkelt individet er da et offer for sitt samfunn og da blir jo straff et latterlig og trist konsept. Men straff i seg selv kan jo virke som en erfaring for deg og din samlede bevissthet. Du er innebefattet med at dersom du raner banken blir du kanskje tatt og da vil du f&aring; straff. Som f&oslash;lge av dette vil du unng&aring; &aring; ty til kriminalitet, du vil ikke bryte loven for du kjenner konsekvensene. Det er en erfaring du er inne med, ikke n&oslash;dvendigvis en personlig erfaring, det er ikke en n&oslash;dvendighet for slike erfaringer. Men at det er et faktum at politiet fins og vi har et lovverk. Er i seg selv en slik p&aring;minnelse, en slik erfaring. Det vil jo forklare en n&oslash;dvendighet for et slikt straffesystem. Men problemet i dagens straffesystem er at det har en tendens til &aring; ha motsatt eller ingen virkning. I Norge s&aring; vel som i USA. N&aring;r fangen slipper ut har han ingen &aring; snu seg til, inget sikkerhetsverk. Han faller tilbake i det samme milj&oslash;et som fikk ham i fengsel. Han havner p&aring; gata som hasjselger, eller som p&oslash;bel i en gjeng. Dette er jo &aring;penbart p&aring; grunn av samfunnets likegyldighet, samfunnets manglende mulighet p&aring; &aring; ta vare p&aring; sitt folk. Det er ingen kollektivitet, det er hver mann for seg selv. Og fangen m&aring; klare seg selv etter &aring; ha gjort opp for sin dom. &Aring;penbart s&aring; er forutsetningen for at et straffsystem skal v&aelig;re riktig og ok, rettferdig vil det aldri v&aelig;re. S&aring; m&aring; man ha et humanistisk menneskesyn, man m&aring; ta vare p&aring; menneskene i samfunnet mer grundig enn i v&aring;r velferdstat. For vi har de samme problemene som resten av landene. Det er bare mer skjult og i litt mindre grad. S&aring; n&oslash;dvendigheten for straff kan v&aelig;re der, selv om dette m&aring; gj&oslash;res humant. </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Men absurditeten som er d&oslash;dsstraff gjenst&aring;r. Hva kan hvis denne teori er sann rettferdiggj&oslash;re d&oslash;dsstraff? Det er ingen erfaring involvert i dette. Det er ingen n&oslash;dvendighet annet enn at det er en mer skremmende faktor en det som er et humant straffesystem. &Aring; drepe noen som har kommet p&aring; avveie er ikke akseptabelt. Uansett hva som har skjedd s&aring; kan ikke et samfunn basere seg p&aring; &rdquo;&oslash;ye for &oslash;ye, tann for tann&rdquo; slik bibelen sier og flere land f&oslash;lger. Vi m&aring; ta hensyn. </span></tt></p>
<p> <tt><span style="font-family: &quot;Palatino Linotype&quot;;">Det er tusenvis av konflikter og stridigheter som vises hvor latterlige og un&oslash;dvendige de egentlig er i lys av den overnevnte teori. Og jeg skal avslutte med &aring; nevne et framlysende eksempel. Krig. Hva skiller i virkeligheten v&aring;re krigere fra de irakiske oppr&oslash;rere? Hva gir oss retten til &aring; drepe dem og hva gir dem retten til &aring; drepe oss. N&aring;r alt kommer til alt er det som skiller oss et annet sett av erfaringer og en annen farge p&aring; uniformen. Det er s&aring; enkelt som at er du fra en oppr&oslash;rsk irakist familie eller milj&oslash;, s&aring; blir du irakisk oppr&oslash;rer. Er det genene som skaper disse &rdquo;terroristene&rdquo; er det araber genet som skaper vold? De blir mange ganger omtalt slik. Som om terror ikke fantes f&oslash;r araberne tok bomber til verks. Og det er en annen ting. Selvmordsbombere, de blir omtalt med avsky og redsel. Man frykter disse terroristene som kj&oslash;rer seg selv inn i Israelske utposter for &aring; stige til himmelen. Og nasjoner er i krig med disse menneskene, disse terrorister. De skal d&oslash; for &aring; bevare freden og sikre land som USA. Men hva gj&oslash;r man n&aring;r man sender soldater og bombefly for &aring; drepe disse terroristene. Kan man tenke seg hvorfor de har blitt s&aring;kalte terrorister? Er det genetisk? Neppe. De er &aring;penbart at dersom du mister din familie eller n&aelig;rmeste og f&aring;r dine verdier tr&aring;kket p&aring; av et annet eller eget folk. Det er klart at reaksjonen du tyr til blir drastisk. Dersom du finner din familie drept av en gruppe israelske soldater som rensker omr&aring;det for hus. Hva skjer s&aring; med deg? S&aring; kommer deg en med l&oslash;fter om en plass i himmelen og at du minnes som martyr p&aring; jorden dersom du gj&oslash;r slik han sier. Hva blir da resultatet? Det trenger vi ikke spekulere p&aring; lengre, vi har sett fasit svarene utallige ganger. Og n&aring;r vi da sender soldater for &aring; ta disse og dreper en god tredjedel sivile. Hva skjer s&aring; med v&aring;r krig mot terror? Jo jeg kan garantere deg at for hver &rdquo;terrorist&rdquo; du dreper i din krig mot terror skaper du ti terrorister. Hvor skal det slutte?</span></tt></span></p>
<p><tt><br />  </tt></p>
<p class="wp-report-this"><a href="http://18762.vgb.no?moderation_action=report_form&object_type=post&object_id=211453&width=350&height=350" class="thickbox" title="Report this post">Tips oss hvis dette innlegget er upassende</a></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://18762.vgb.no/2007/06/06/fri-vilje-har-vi-dette/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Menneskets natur, en problemstilling.</title>
		<link>http://18762.vgb.no/2007/03/01/menneskets-natur-en-problemstilling/</link>
		<comments>http://18762.vgb.no/2007/03/01/menneskets-natur-en-problemstilling/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 01 Mar 2007 14:22:12 +0000</pubDate>
		<dc:creator></dc:creator>
				<category><![CDATA[mennesket]]></category>
		<category><![CDATA[menneskets]]></category>
		<category><![CDATA[natur]]></category>
		<category><![CDATA[sosialisme]]></category>
		<category><![CDATA[sosialkapitalisme]]></category>
		<category><![CDATA[urkommunismen]]></category>

		<guid isPermaLink="false"></guid>
		<description><![CDATA[Her er et innlegg som tar for seg problemstillingen om menneskets natur. Starter med et innlegg som begrunner n&#248;dvendigheten av sosial-kapitalisme med menneskets natur og s&#229; pr&#248;ver jeg &#229; motargumentere videre.
Bloggen tilh&#248;rer agecan fra blogging.no
http://www.blogging.no/blog.php/agecan
Denne bloggen er om kapitalisme og hvorfor systemet ikke fungerer i praksis. AV AGECAN fra blogg.no
Jeg har n&#229; sett meg lei [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Her er et innlegg som tar for seg problemstillingen om menneskets natur. Starter med et innlegg som begrunner n&oslash;dvendigheten av sosial-kapitalisme med menneskets natur og s&aring; pr&oslash;ver jeg &aring; motargumentere videre.</p>
<p>Bloggen tilh&oslash;rer agecan fra blogging.no</p>
<p><a href="http://www.blogging.no/blog.php/agecan">http://www.blogging.no/blog.php/agecan</a></p>
<p><strong>Denne bloggen er om kapitalisme og hvorfor systemet ikke fungerer i praksis. AV AGECAN fra blogg.no</p>
<p><i></i></strong>Jeg har n&aring; sett meg lei av folk som mener jeg er kommunist bare fordi jeg har<span id="stop"></span> sosialistiske meninger (les kommentarer p&aring; denne <a href="http://www.blogging.no/blog.php/agecan/post/17673" target="_blank">bloggen</a>). Sannheten er at jeg er sosialdemokrat da dette systemet er det ENESTE som fungerer i praksis!</p>
<p><i></i><strong>Hva er kommunisme og hva er kapitalisme?</strong>Jeg skal ikke g&aring; inn p&aring; detaljer her, da jeg ikke kan s&aring; mye om det. Etter min mening er kommunisme et sammfunssystem. I prakis fungerer det slik: Du jobber, du f&aring;r ikke penger, men du f&aring;r etter behov. (Jobbe etter evne, f&aring; etter behov) H&oslash;res jo ut som en fin tanke!<br />Kapitalisme derimot er noe jeg betrakter som det helt motsatte. Her skal man v&aelig;re sin egen lykkes smed. DVS. jobbe masse, tjene masse og helst mest. Jeg vil si at kapitalisme drives av egoisme, mens kommunisme drives av tanken p&aring; at menneske er mer solidariske enn de i virkeligheten er.</p>
<p><i></i><strong>Hvorfor fungerer ikke kapitalisme i praksis?</strong>Jeg mener at ingen samfunn i hele verden er ordentlig kapitalistiske og JA dere h&oslash;rte riktig, til og med ikke USA. Grunnmuren i kapitalisme er nettopp &aring; v&aelig;re sin egen lykkes smed. Dette medf&oslash;rer at man ikke skal hjelpe hverandre v&aelig;rken &oslash;konomisk eller med noe som kan annees som &aring; v&aelig;re en tjenesteyting uten &aring; f&aring; betalt. DVS. Om du er kapitalist og du hjelper en full mann som holder p&aring; &aring; d&oslash; i veikanten til et sykehus og betaler regningen har du gjort noe som strider mot kapitalismen. Ingen samfunn i hele verden (vil jeg p&aring; st&aring;) er slik. Grunnen til dette er at det er to f&oslash;lelser som ligger i menneskers natur, den ene er griskhet og den andre er medlidenhet. Griskheten tilh&oslash;rer din kapitalistiske hjernehalvdel og medlidenheten til den kommunistiskehjernehalvdelen. Til og med er det &aring; synes synd p&aring; fattige mot alle kapitalistiske tankeganger.</p>
<p><i></i><strong>Hvorfor KUN sosialkapitalisme fungerer?</strong>Her kommer jeg til mitt poeng, som dere har lest tidligere har mennesket 2 grunnleggende &quot;f&oslash;lelser&quot; (selvf&oslash;lgelig flere, men ikke i denne sammenhengen) Egoisme og medlidenhet/sympati. Siden mennesket har begge er det opplagt at vi bare kan leve i et sammfunn der begge &quot;f&oslash;lelser&quot; blir tilfredsstilt. Dette samfunnet kalles sosialkapitalisme (Er faktisk ikke helt sikker p&aring; om det kalles det, men dere skj&oslash;nner i alle fall hva jeg mener med det!) <br />&#8211;Sitat slutt.&#8211;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Svar av kommunist-javvist</p>
<p>Bare si en ting &aring; det er at du snakker dogmatisk.<br />Alts&aring; du snakker som om halvsannheter var sant.</p>
<p>Jeg refererer til at du mener mennesket av naturen&nbsp;lider av&nbsp;egoisme og medlidenhet/sympati. Som betyr at en viss kapitalisme er n&oslash;dvendig. (kapitalisme= privattilegnelse av produksjonsmidlene) en&nbsp;Kapitalist da en fabrikk eier.</p>
<p>Alts&aring; kapitalisme vil si at en arbeider ikke f&aring;r det fulle utbytttet av sitt arbeide. Derfor kaller kommunister dette utbytting. Samme med sosial-kapitalisme ettersom det er de samme mekanismene bare med forsikrende bakgrunn fra statens side.</p>
<p>Uansett sier du at kun sosial-kapitalisme vil fungere ettersom det spiller p&aring; menneskets natur.</p>
<p>Vel, problemet er at du har misforst&aring;dt menneskets natur ganske gr&aring;dig.</p>
<p>Du sier litt i korta at kapitalisme er en naturlig del for menneske (sosial-kapitalisme er fortsatt kapitalisme)<br />Og derfor at utbytting er en naturlig del for mennesket. Men da glemmer du det faktum at i st&oslash;rsteparten av menneskets historie har det ikke eksistert utbytting &oslash;konomisk av den kapitalistiske sorten vi ser i dag.</p>
<p>g&aring;r du tilbake 15000 &aring;r og rundt der, finner du hva marxistene kaller det ur-kommunistiske samfunn. Dette samfunnet var ikke basert p&aring; handel, men p&aring; kollektivitet.<br />Alts&aring; en jeger som fanget en hjort delte byttet med stammen sin, 1. han kan umuli spise alt selv. 2. da vil andre dele slik han har gjort med stammen alts&aring; ogs&aring; med han selv.</p>
<p>Slik fungerte jakt og fiskesamfunnet som en kollektiv enhet uten utbytting, men kollektivitet. Og siden det eksisterte i godt over 2 tredjedeler av det moderne menneskets historie. Er det veldig rart at menneskets natur er egoistisk og utbyttende. Da ville det nemlig ikke v&aelig;rt slik.</p>
<p>Poenget mitt da er at menneske i kapitalismen og andre samfunn basert p&aring; utbytting og undertrykking (eks feudalismen) skaper egoistiske mennesker som st&aring;r i stil med samfunnet rundt seg p&aring; samme m&aring;te som menneskene i det kollektive ur-kommunistiske samfunn produserte mennesker som stod i stil med felleskaps-samfunnet som eksisterte da.</p>
<p>Siden ur-kommunismens fall (som vi ikke vil tilbake til, men jeg bruker det for &aring; illustrere et eksempel om menneskets natur) s&aring; har det ikke eksistert samfunn som var kollektivisert p&aring; samme m&aring;te, verken sovjet eller Cuba lever opp til kravene om et utbyttefritt (kommunistisk) samfunn.&nbsp; </p>
<p>Poenget mitt er at mennesket er ikke naturlig gr&aring;dig eller naturlig solidarisk og medmenneskelig. Det har seg selv og er ellers et blankt ark. Og p&aring; det er det samfunnet som skriver.</p>
<p>S&aring; det er noe alvorlig feil med analysen at sosial-kapitalisme (eller kapitalisme i det hele tatt) skal v&aelig;re det ultimate samfunnet. For begrunnelsen er feilaktig.</p>
<p class="wp-report-this"><a href="http://18762.vgb.no?moderation_action=report_form&object_type=post&object_id=170616&width=350&height=350" class="thickbox" title="Report this post">Tips oss hvis dette innlegget er upassende</a></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://18762.vgb.no/2007/03/01/menneskets-natur-en-problemstilling/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Det norske demokrati</title>
		<link>http://18762.vgb.no/2007/02/12/det-norske-demokrati/</link>
		<comments>http://18762.vgb.no/2007/02/12/det-norske-demokrati/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 12 Feb 2007 21:59:21 +0000</pubDate>
		<dc:creator></dc:creator>
				<category><![CDATA[demokrati]]></category>
		<category><![CDATA[norge]]></category>

		<guid isPermaLink="false"></guid>
		<description><![CDATA[Basert p&#229; en skoleoppgave jeg fikk nylig.
Det norske demokrati er nr: 3

1. hva er pluralisme:
&#160;
Hvis et samfunn er pluralistisk har den mange organisasjoner, og partier.
Landets innbyggere skal kunne organisere seg for &#229; jobbe mot en sak de mener er rett.
Dette skal de kunne gj&#248;re uten trakkasering og forf&#248;lgelse fra staten de lever i.
&#160;
I et pluralistisk [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p style="" class="MsoNormal">Basert p&aring; en skoleoppgave jeg fikk nylig.</p>
<p style="" class="MsoNormal">Det norske demokrati er nr: 3</p>
<p style="" class="MsoNormal"></p>
<p style="" class="MsoNormal">1. hva er pluralisme:</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Hvis et samfunn er pluralistisk har den mange organisasjoner, og partier.</p>
<p style="" class="MsoNormal">Landets innbyggere skal kunne organisere seg for &aring; jobbe mot en sak de mener er rett.</p>
<p style="" class="MsoNormal">Dette skal de kunne gj&oslash;re uten trakkasering og forf&oslash;lgelse fra staten de lever i.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">I et pluralistisk samfunn skal man kunne demonstrere uten straff fra<span id="stop"></span> staten.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Dette kan forsovet kjennetegne det norske demokrati. Men dette skriver jeg n&aelig;rmere om senere.</p>
<p style="" class="MsoNormal"><span style="">&nbsp;</span></p>
<p style="" class="MsoNormal">2:</p>
<p style="" class="MsoNormal"><span style="">&nbsp;</span>Hovedsakelig er andre styreformer enn demokrati: Diktatur.</p>
<p style="" class="MsoNormal">I et diktatur vil det da i prinsippet ikke v&aelig;re folket som bestemmer, men andre organer.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Dette kan v&aelig;re Oligarki, beskrives som f&aring;mannsvelde. Alts&aring; f&aring; mennesker, en liten topp styrer over den store massen.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Eller &rdquo;et parti stat&rdquo; som vil si at det kun er et parti tillat, i motsetning til demokratisk pluralisme. Dette var tilfelle i Sovjetunionen og n&aring; i Cuba. Men likevel s&aring; har disse landene demokratiske organer.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">P&aring; Cuba styres det ved lokal demokrati, parlaments valg og nasjonalforsamling. I alle disse organene er det almene hemmelige valg. Pluss at flertallet av befolkningen er organisert gjennom fagforeninger eller politiske organisasjoner.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">I lokalvalgene er prinsippet om at de det gjelder skal bestemme over der det gjelder. S&aring; der vedtas saker som f.eks fabrikkbygging i n&aelig;romr&aring;det, ogs&aring; velges det en representant til lokalt styre. Valgsirklene i lokaldemokratiet kan v&aelig;re s&aring; sm&aring; som 500 mennesker.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">S&aring; er det nasjonalforsamling sammen med lokal-representantene som tar seg av: <span style="font-size: 8pt; display: none;">&Oslash;</span>skoler, daghjem, helsevesen, gater og trafikk, kultur, idrett, fridtid, kommunale foretak.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Og parlament som behandler utenrikssaker og innenrikssaker som ikke gjelder det nasjonal og lokalvalgene tar seg av, sammen med det eneste partiet i landet. Kommunist partiet. Representanter i kommunistpartiet blir ogs&aring; valgt opp innad i partiet, men Fidel er fast leder for partiet.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Ogs&aring; har du Milit&aelig;rdiktatur.</p>
<p style="" class="MsoNormal">Som ofte blir resultatet i perioder etter et kupp. Der bestemmer milit&aelig;ret, gjerne med makt.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Eksempel p&aring; noe som ble et milit&aelig;r demokrati, er Chile etter at sosialister og kommunister vant fram i valget og s&aring; ble styrtet av milit&aelig;ret i Chile, ledet av Augusto Pinochet som senere ble leder i Chile. Og han henrettet i sin tid over 200 000 venstreradikale.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Man kan kalle det kommunistiske demokrati som Marx utarbeidet et alternativ til demokrati. Ettersom Marx beskrev det s&aring;kalte borgelige demokrati som et falskt demokrati som kun fungerte for borgerskapet og ikke den store massen. Det s&aring;kalte &rdquo;proletariatet&rdquo;</p>
<p style="" class="MsoNormal">S&aring; alternativet til dette demokratiet presenterte Marx som proletariatets diktatur, som skulle ta over for borgerskapets diktatur. Og vil v&aelig;re et sant og ekte demokrati, ettersom den store massen endelig har tatt makten fra den borgelige eliten.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">3: Det Norske demokrati:</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Er pluralistisk, med mange organisasjoner og partier. En viss begrensing forekommer likevel.</p>
<p style="" class="MsoNormal">Nazister kan ikke stille til valg, men har lov til &aring; organisere seg. Og rasistisk ytring er straffbart. Organisasjoner med en viss st&oslash;rrelse f&aring;r ogs&aring; st&oslash;tte fra staten til &aring; drive sin virksomhet.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Har allmenne hemmelige valg med relativt h&oslash;yt oppm&oslash;te.</p>
<p style="" class="MsoNormal">Stort stemmefrav&aelig;r kan bety at folk er misforn&oslash;yd med politikere og demokratiet. For eksempel i Texas har det v&aelig;rt over 70% stemme frav&aelig;r. Noe som ikke er positivt for demokratiet.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Regjeringsvalg hvert fjerde &aring;r og kommune valg hvert fjerde &aring;r. Og stemmerett hvis man fyller 18 i valg&aring;ret og er statsborger i regjeringsvalg. Men trenger ikke v&aelig;re statsborger for &aring; stemme i kommunevalget.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Har et sameting, og egne demokratiske rettigheter for urbefolkningen. Noe er positivt for det norske demokrati. Viser at man tar hensyn til urbefolkningen.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">I Norge har man en utbygd velferdsstat, der alle betaler penger til fellesskapet.</p>
<p style="" class="MsoNormal">Slik at man har muligheten til &aring; &rdquo;g&aring; p&aring; trynet&rdquo; i livet uten &aring; miste sitt levegrunnlag.</p>
<p style="" class="MsoNormal">Dette skaper s&aring;kalt &oslash;konomisk utjevning og reduserer lengden fra fattig og rik.</p>
<p style="" class="MsoNormal">Dette skaper ogs&aring; stabilitet og ro. Et pluss for demokratiet.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Norge sin demokratiske historie er relativt sterk, men man trenger ikke g&aring; langt tilbake for &aring; finne urimelige ting utf&oslash;rt fra statens side mot individer i samfunnet.</p>
<p style="" class="MsoNormal">I f&oslash;r og etterkrigstiden da Det Norske Kommunistparti fikk rundt 200 000stemmer og fikk representanter i storting og &oslash;kt innflytelse i samfunnet. Man regnet at ca: 33% av alle industriarbeidere stemte NKP.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Fra regjeringens side ble det da opprettet overv&aring;knings tjeneste for &aring; holde styr p&aring; kommunister, og andre s&aring;kalte venstreradikale. Store bedrifter som Borreg&aring;rd hadde arkiver med oversikt av &rdquo;medlemmer av NKP&rdquo; Dette for &aring; forhindre de i &aring; f&aring; h&oslash;ytposisjonerte jobber.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Dette reduserte f&oslash;lgelig mulighetene til venstre-radikale. Og det var ikke akkurat kun trusler som ble overv&aring;ket. Dette kommer temmelig klart fram i boka &rdquo;mappene&rdquo; der man f&aring;r utdrag fra mange mapper og f&aring;r informasjon om hvordan overv&aring;kningen fungerte.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">For eksempel ble barn s&aring; unge som 10 og 11 &aring;r overv&aring;ket og rapportert. Hva slags farlig oppf&oslash;rsel kan egentlig en 10&aring;ring servere for rikets sikkerhet? Vi leser i skoleb&oslash;kene om angiversystemene i Sovjet-unionen men er blinde for et lignende system som eksisterte i Norge.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Et gjennomg&aring;ende tema var ogs&aring; at kommunistene ble trakkasert og sett ned p&aring;.</p>
<p style="" class="MsoNormal">De som rapporterte &rdquo;agentene&rdquo; nedskriblet gjerne bygde sladder og holdt seg ikke for gode til &aring; bes&oslash;ke hus midt p&aring; natten og sp&oslash;rre ut om deres forhold til Nato. En aktiv kommunist eller venstre-radikal hadde heller ikke rettigheten til privat post, ettersom den ble regelmessig &aring;pnet.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Kommunister fikk passet sitt avbildet, og ble etterfulgt av s&aring;kalte &rdquo;agenter&rdquo;.</p>
<p style="" class="MsoNormal">Mange f&oslash;lte seg trakkasert og ble veldig begrenset i livet sitt p&aring; grunn av denne forf&oslash;lgelsen.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Denne ulovlige overv&aring;kningen ble f&oslash;rst avsluttet sent i 80tallet, da regjeringen satte ned en kommisjon som utarbeidet Lund rapporten som tok for seg dette.</p>
<p style="" class="MsoNormal">I 2 valgperioder under etterkrigstiden ble ogs&aring; NKP sine stemmer ikke registrert, alts&aring; i praksis vil dette bety at de ble utsatt for valgfusk. Det var i tiden de var i vekst.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">NKP var ansett &aring; kunne bli en trussel for Arbeiderpartiet som hadde monopol p&aring; stemmene da, men etter denne overv&aring;kningen og &rdquo;valgfusket&rdquo; s&aring; mistet de sin innflytelse og gikk tilbake til &aring; v&aelig;re et lite parti som ikke serverte noen trussel.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Dette var ogs&aring; tilfelle i USA etter at Sovjetunionen fikk atombomben, man forfulgte s&aring;kalte politiske motstandere.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Som nordmenn ser vi gjerne v&aring;r historie som overordnet historien til andre folk andre land. Den norske kultur og religion er det ultimate og anses for &aring; v&aelig;re det rette. Islam er ekstremistisk og buddismen er teit. I latin Amerika er det diktatur og polen har ikke helt skj&oslash;nt det. Palestina har valgt feil parti og b&oslash;r straffes for det. Mens Norge har et ultimalt flott demokrati som vi ser helst at alle andre tar eksempelet fra.</p>
<p style="" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p style="" class="MsoNormal">Og med disse kanskje litt for lange besvarelsene tenkte jeg &aring; ta opp sp&oslash;rsm&aring;let om dette egentlig er faktum? Og ogs&aring; i det norske demokratiet finner vi svarte flekker som ikke h&oslash;rer hjemme der.</p>
<p style="" class="MsoNormal"><span style="">&nbsp;</span></p>
<p style="" class="MsoNormal">Kilde: Statsdokument Lund rapporten. Og Boka &rdquo;mappene&rdquo; av Tor Torsen.</p>
<p class="wp-report-this"><a href="http://18762.vgb.no?moderation_action=report_form&object_type=post&object_id=163186&width=350&height=350" class="thickbox" title="Report this post">Tips oss hvis dette innlegget er upassende</a></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://18762.vgb.no/2007/02/12/det-norske-demokrati/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>3</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>En sosialistisk økonomi</title>
		<link>http://18762.vgb.no/2007/02/12/en-sosialistisk-okonomi/</link>
		<comments>http://18762.vgb.no/2007/02/12/en-sosialistisk-okonomi/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 12 Feb 2007 21:55:03 +0000</pubDate>
		<dc:creator></dc:creator>
				<category><![CDATA[kapitalisme]]></category>
		<category><![CDATA[sosialisme]]></category>
		<category><![CDATA[økonomi]]></category>

		<guid isPermaLink="false"></guid>
		<description><![CDATA[Dette er notater fra en konferanse jeg var p&#229;, pluss en del tillegg fra meg.
&#160;
Sosialisme i forskjellige land blir forskjellige grunnet forskjeller p&#229; erfaringene i landene, og de forskjellige forutsetningene i landene.
&#160;
Sosialismen kan ikke beskrives bare av utopier. Sosialisme er folkelig deltagelse.
Sosialismen er inget 1-2-3 samfunn. Men dette blir ogs&#229; brukt som en unnskyldning for [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p class="MsoNormal">Dette er notater fra en konferanse jeg var p&aring;, pluss en del tillegg fra meg.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Sosialisme i forskjellige land blir forskjellige grunnet forskjeller p&aring; erfaringene i landene, og de forskjellige forutsetningene i landene.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Sosialismen kan ikke beskrives bare av utopier. Sosialisme er folkelig deltagelse.</p>
<p class="MsoNormal">Sosialismen er inget 1-2-3 samfunn. Men dette blir ogs&aring; brukt som en unnskyldning for &aring; slippe &aring; forklare hva vi mener. Med grunn i Marx sn kritikk<span id="stop"></span> av utopismen. S&aring; deler av v&aring;re m&aring;l m&aring; nok klargj&oslash;res.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Kapitalismen er bygd p&aring; feil verdier, dette vet vi og har faktisk bred st&oslash;tte p&aring; det. Vi trenger &aring; definere bedre.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Sovjet skapte den raskest voksende &oslash;konomien i verdens historie. Noe som faktisk beviser at plan&oslash;konomi kan f&oslash;re til en enorm vekst.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Kapitalisme og dens grunnleggende feil.</p>
<p class="MsoNormal">Utnyttelse og krig kommer som produkter av kapitalismen. Kapitalen utarmer eller blir utkonkurert p&aring; ressursene i eget land og vier seg s&aring; til imperialisme for &aring; utvide sitt marked og tjene penger. Noe han m&aring; for &aring; fortsette som kapitalist. Eksempel p&aring; dette er kolonialiseringen av s&oslash;r-amerika og Afrika. Eller et nyere eksempel er irak-krigen. Hvor all olje n&aring; g&aring;r i amerikanske og noe europeiske interesser. Til de landa som er med &aring; kriger.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Den skaper un&oslash;dvendig lidelse, baserer seg p&aring; utnyttelse av mennesker og land. Og det f&oslash;rer til store forskjeller i samfunnet. Noe som er un&oslash;dvendig og beviser kapitalismens udygelighet i &aring; fordele sine ressurser.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">I kapitalismen har pengene makta, og det blir udemokratisk n&aring;r pengene er s&aring; skeivt fordelt.</p>
<p class="MsoNormal">En snill kapitalist kan ikke overleve, han g&aring;r konkursj. S&aring; de hensynsl&oslash;se sitter igjen med makta og produskjonsmidlene til folket.</p>
<div style="border-style: none none solid; border-color: -moz-use-text-color -moz-use-text-color windowtext; border-width: medium medium 1pt; padding: 0cm 0cm 1pt;">
<p style="border: medium none ; padding: 0cm;" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
</p></div>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Krig i oljerike omr&aring;der er ikke uvanlig. Man trenger ressurser og kapitalistene utarmer de i eget land og trenger da fra utlandet. Resultatet blir irak krigen.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Kapitalistene m&aring; opprettholde maktbalansen for &aring; overleve. Resultatet blir at samfunnet former seg etter de borgelige prinsippene. Gr&aring;dighet og penger. Produksjonen er ikke for folket, men for &aring; tjene penger. Noe som f&oslash;rer til ineffektivitet p&aring; f.eks alternativ energiforskning. Der forhindrer olje-eierene slik utvikling meget sterkt, men selve forskningen og utnyttelsen av alternativ-energi blir ogs&aring; meget begrenset siden det l&oslash;nner seg mer &aring; satse p&aring; olje, grunnet kapitalismen. F&oslash;rste og beste l&oslash;sning gjelder og det er for tiden olje.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">NY LIBERALISME</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Konkuranse er et m&aring;l i seg selv. F&oslash;r var konkuranse et middel for &aring; utvikle. N&aring; er konkuranse m&aring;let. Det er det h&oslash;yre-fl&oslash;yen n&aring; baserer seg p&aring;.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">-Kapitalismen er irrasjonell og ueffektiv.</p>
<p class="MsoNormal">Hvor effektivt er det &aring; ha arbeidsl&oslash;se og trygdede som et behov i samfunnet. Jeg sier det er et behov i kapitalismen fordi det faktisk er det og en umulighet &aring; avskaffe i kapitalismen. Grunnen er dette: Siden kapitalismen baserer seg p&aring; at nye bedrifter skal starte, kapitalistene skal utvikle seg, starte nye bedrifter og stadig utvide s&aring; trenger man arbeidskraft og dersom ikke en viss prosentandel er arbeidsl&oslash;se vil dette forhindre denne utvikingen som er fundamental for kapitalismen.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Reklame bransjen &oslash;delegger utsiktene til mange mennesker p&aring; en bullshit-industri. Selskaper satser hardt p&aring; reklame, men det gir ingen resultater i produksjon og utgir ingen finansiell eller kulturell utviklng i samfunnet.</p>
<p class="MsoNormal">V&aring;pen, er det l&oslash;nnsomt og satse p&aring; det?Vi kaster arbeidskraft i elva i stedet for &aring; bruke den og tilby folk en skikkelig jobb Kapitalismen er ueffektiv fordi konkuranse tar s&aring; mye av arbeidskraften.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 14pt;">Sosialistisk &oslash;konomi</span></p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">I sosialismen unng&aring;r vi un&oslash;dvendig lidelse som man har i kapitalismen.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Kjennetegn p&aring; sosialismen:</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Demokratisk styrt/under demokratisk kontroll.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">En sosialistisk &oslash;konomisk enhet baserer seg ikke p&aring; profitt, men &aring; produsere det folket trenger. Fylle behovet.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal"><span style="">&nbsp;</span>Utviklingen m&aring; likevel ikke stagnere. Under sosialismen m&aring; man ogs&aring; utvikle industri.</p>
<p class="MsoNormal">Under kapitalismen er dette for &aring; profittmaksimere, i motsetning til i sosialismen.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Eksempler p&aring; slike &oslash;konomiske enheter: Skoler, helsevesenet, posten. Ut i det uendelige. I kapitalismen handler det ikke om &aring; fylle behov, men &aring; tjene. I sosialismen skal man kun fylle behov. Behov er et definisjonssp&oslash;rsmpl, men det vil si at man ikke produserer flere tonn korn, s&aring; oppdager at det ikke er marked for det, eller at kornet blir for billig, for &aring; s&aring; brenne tonnevis for &aring; selge resten av kornet dyrt. Dette er inget tilfeldig hendelse, dette skjer regelmessig rundt om, for eksempel i USA og i Norge bare med epler. Samtidig sulter ti-tusenvis hver dag.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">58% av den norske &oslash;konomi var faktisk under demokratisk kontroll og ikke profittmaksimering.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">H&oslash;yere standard i land hvor helsetjenesten ikke er profittmaksimerende. I USA er helsetjenesten profittmaksmerende og dere er det et ut&oslash;mmelig hull av penger som ikke er s&aring; veldig bra. Helsesystemet der fungerer i praksis temmelig d&aring;rlig.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Det er &oslash;konomisk latterlig at tannlege skal koste penger, det kan ikke utnyttes. Og kan fint bli gratis, bare grunnet kapitalismens konkurranse prinsipper s&aring; er det ikke gratis. Man kan ikke misbruke gratis tannlegetimer. </p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Penger i sosialismen?</p>
<p class="MsoNormal">Er det mulig med et pengel&oslash;st samfunn.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Byttesamfunn er ikke &oslash;nskelig.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">I en kapitalistisk verden m&aring; man ha penger, men hva med det som kommer etter, i kommunismen.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Det pengel&oslash;se samfunn. </p>
<p class="MsoNormal">Fra hver etter evne til hver etter behov, vil ikke dette v&aelig;re uforenelig med penger siden alle skal f&aring; det de trenger. Og det pengel&oslash;se samfunn trenger jo ikke bety et byttesamfunn. </p>
<p class="MsoNormal">Og hva med de undertrykkende delene ved penger? Korrupsjon? Arveretten gjeninf&oslash;rt? Og ulovlig tilegnelse av penger.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Marx skriver at man i sosialismen faktisk vil trenge penger, men at dette kan avskaffes senere i utviklingen til kommunismen.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Kan staten ta hensyn til alle behovene dersom man ikke har penger?</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<div style="border-style: none none solid; border-color: -moz-use-text-color -moz-use-text-color windowtext; border-width: medium medium 1pt; padding: 0cm 0cm 1pt;">
<p style="border: medium none ; padding: 0cm;" class="MsoNormal">&nbsp;</p>
</p></div>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Hvordan skal sosialistiske bedrifter organiseres?<span style="">&nbsp;&nbsp;&nbsp; </span></p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Skal sentralisert plan&oslash;konomi styre v&aring;re bedrifter slik som i Sovjetunionen.</p>
<p class="MsoNormal">N&aring; som vi kan vite bedre behovene til mennesker og kan lettere definere hva som skal produseres, s&aring; kan dette kanskje gjennomf&oslash;res. Eller skal vi blande det med en viss markedsbasering?</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Og hvordan skal arbeider demokratiet organiseres. </p>
<p class="MsoNormal">arbeider demokrati vil ganske enkelt si at man bestemmer over sin arbeidsplass, i stedet for en kapitalist. Og kan l&oslash;ses med arbeiderr&aring;d og sterke fagforeninger.</p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="MsoNormal">Demokratiske avgj&oslash;relser i &oslash;konomiske sp&oslash;rsm&aring;l. </p>
<p class="MsoNormal">&nbsp;</p>
<p class="wp-report-this"><a href="http://18762.vgb.no?moderation_action=report_form&object_type=post&object_id=163184&width=350&height=350" class="thickbox" title="Report this post">Tips oss hvis dette innlegget er upassende</a></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://18762.vgb.no/2007/02/12/en-sosialistisk-okonomi/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>4</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Info om Cuba</title>
		<link>http://18762.vgb.no/2006/12/22/info-om-cuba/</link>
		<comments>http://18762.vgb.no/2006/12/22/info-om-cuba/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 22 Dec 2006 22:51:08 +0000</pubDate>
		<dc:creator></dc:creator>
		
		<guid isPermaLink="false"></guid>
		<description><![CDATA[Cuba har i etter revolusjonen utviklet seg ob blitt et levelig land for folk, noe det ikke var under Batista. Jeg skal n&#229; servere litt statistikk, og henvisninger til Cuba.
Resultatene til det sosialistiske styret p&#229; Cuba.
 &#8211; spedbarnsd&#248;delighet i Cuba, et av latin Amerikas fattigste land ligger n&#229; p&#229; 5,55 mens i&#160; verdens rikeste land, [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><span class="postbody"><span style="font-weight: bold;">Cuba har i etter revolusjonen utviklet seg ob blitt et levelig land for folk, noe det ikke var under Batista. Jeg skal n&aring; servere litt statistikk, og henvisninger til Cuba.</p>
<p>Resultatene til det sosialistiske styret p&aring; Cuba.</span></p>
<p> &#8211; spedbarnsd&oslash;delighet i Cuba, et av latin Amerikas fattigste land ligger n&aring; p&aring; 5,55 mens i&nbsp; verdens rikeste land, USA er den p&aring; 7,3% </p>
<p> &#8211; Arbeids ledigheten sank n&aring; til under 2%, dette er lavere enn alle kapitalistiske land, veldig f&aring; er faktisk i n&aelig;rheten. </p>
<p>Cuba driver med<span id="stop"></span> mange solidaritets prosjekter i land i n&oslash;d.</p>
<p>I mange &aring;r har Cuba hatt flere leger og helsepersonell i den tredje verden enn verdens &oslash;vrige land til SAMMEN. I dag er det 23413 leger i 66 u-land. I haiti, et tidligere vestlig slave, kolonistyre er det 450 cubanske leger, Haiti er et av verdens aller fattigste land, fra I land er det ynkelige 50 leger der. Dette skyldes kun kapitalistisk mangel p&aring; humansime. <br />  te landet i vrden<br /> Cuba har et av verdens mest utbyggende helsevesen, de har gitt helsesektoren h&oslash;yestprioritet. Alle f&aring;r legebehandling gratis dersom de trenger det.  </p>
<p> F&oslash;r revolusjonen var mer enn 40% analfabeter, etter et &aring;r var det 0% </p>
<p> -skolen er utmerket og gratis for alle og for alt . Alle p&aring; Cuba har en meget h&oslash;y utdanning. &quot;Cuba er det eneste landet i verden hvor de prostituerte har mastergrads utanning.</p>
<p> Cuba har v&aelig;rt det fremste soliaritets landet siden revolusjonen, til og med mot erkefienen USA.&nbsp;  DE sto klar med tusenvis av leger til &aring; sende mot USA, under katrina. USA nektet (utrolig nok) og lot heller folket sitt d&oslash;, enn &aring; la Cuba hjelpe dem.</p>
<p> Cuba var utrolig viktig i frigj&oslash;ringen av Angola mot s&oslash;r Afrikas apartheid styre. </p>
<p>- Den cubanske regjering praktiserer absolutt ingen tortur og ingen tilfeller av dette slag er bevist. Det eneste stedet p&aring; Cuba du finner dette er p&aring; guantanamo. </p>
<p> -Cuba var en av verdens utenlandske st&oslash;rste hjelper under tjernobyl ulykken, da det tok for seg 4000 voksne og 14000 barn skadet av str&aring;ling. </p>
<p> </span></p>
<table width="90%" cellspacing="1" cellpadding="3" border="0" align="center">
<tbody>
<tr>
<td>&nbsp;</td>
</tr>
<tr>
<td class="quote">&nbsp;</td>
</tr>
</tbody>
</table>
<p>        <span class="postbody">? </p>
<p> <span style="font-weight: bold;">Fokemakt p&aring; cuba</span> </p>
<p> Det finnes bare et politisk parti p&aring; Cuba, det er fortsatt annerledes det vi forbinder med politisk parti. Kommunist partiet spiller Ingen rolle i valgene til de politiske forsamlingene. Ingen kan stemme p&aring; det og de deltar ikke i besluttningene. Man kan bare bli medlmm dersom man har sine arbeidskameraters tillit. PCC (kubas communist parti)- er en Ideologisk p&aring;driver i sammfunnsutvikligen. Partiet er en av grunnsteinene i Cubas demokrati. </p>
<p> Cubas folkemakt: </p>
<p>folkemaktes nasjonalforsamling er det fremste uttrykket for folkeviljen og cubas suverenitet. Provins og kommunestyrene er uttrykk for cubas desentraliserte folkemakt. </p>
<p> &#8211; folket, velgerne nominerer kandidatene p&aring; valglistene. </p>
<p> -personvalg, ingen deltagelse av partier. </p>
<p> -det er almenne, hemmelige valg </p>
<p>- valgkretsene er sm&aring;, p&aring; ca 1000 i hver valgkrets&#8230; Dette &oslash;ker folkemakten betydelig. Hver valgkrets velger sin kommunerepresentant. </p>
<p> Kommunestyret har annsvar for skoler, daghjem, helsevesen, gater og trafikk, kultur, idrett, fridtid, kommunale foretak </p>
<p>Cuba velger representanter i Parlamentet, valgene er almenne og hemmelige.<br />Cuba velger representanter i Nasjonalforsamlingen og valgene er almenne og hemmelige. DE tar for seg de fleste aspekter av styringen av Cuba sammen med kommunstyret.<br />  </span></p>
<p class="wp-report-this"><a href="http://18762.vgb.no?moderation_action=report_form&object_type=post&object_id=141707&width=350&height=350" class="thickbox" title="Report this post">Tips oss hvis dette innlegget er upassende</a></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://18762.vgb.no/2006/12/22/info-om-cuba/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>7</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Til minne om 11 september, en sann tragedie</title>
		<link>http://18762.vgb.no/2006/12/22/til-minne-om-11-september-en-sann-tragedie/</link>
		<comments>http://18762.vgb.no/2006/12/22/til-minne-om-11-september-en-sann-tragedie/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 22 Dec 2006 02:49:10 +0000</pubDate>
		<dc:creator></dc:creator>
				<category><![CDATA[chile]]></category>
		<category><![CDATA[jara]]></category>
		<category><![CDATA[pinochet]]></category>
		<category><![CDATA[usa]]></category>
		<category><![CDATA[victor]]></category>

		<guid isPermaLink="false"></guid>
		<description><![CDATA[For det skjedde 1 september 1973 at en sosialistisk demokratisk valgt koalisjon i Chile skulle inta regjerings plassene. Ta steget og innf&#248;re endringer i folkets innteresse.
Her var folk engasjert og millioner av engasjerte kommunister og sosialister sluttet opp om hverandre. TIiden framover var interesang.S&#229; har vi USA, med et demokratisk grunnsyn i sitt land. De [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>For det skjedde 1 september 1973 at en sosialistisk demokratisk valgt koalisjon i Chile skulle inta regjerings plassene. Ta steget og innf&oslash;re endringer i folkets innteresse.</p>
<p>Her var folk engasjert og millioner av engasjerte kommunister og sosialister sluttet opp om hverandre. TIiden framover var interesang.<br />S&aring; har vi USA, med et demokratisk grunnsyn i sitt land. De kaller seg selv demokratiet selv og forguder seg selv nermest som det ypperste av demokratiets land.</p>
<p>USA kritiserte sovjet unionen for<span id="stop"></span> &aring; kun ha valg som omhandlet sosialistiske politikere, de kritiserer Cuba for &aring; ikke ha partivalg, de kritiserer alle som ikke deler deres syn p&aring; ting. I Chile p&aring; demokratisk vis jobber sosialister seg opp, og hva svarer v&aring;r kj&aelig;re demokratiske supermakt med?</p>
<p>De arrangerer milit&aelig;r, supplerer facister med v&aring;pen, skyver fram en leder og fastsetter kuppdato for hans framgang, Sist jeg sjekket var ikke kupping av demokratisk valgte noe s&aelig;rlig demokratisk&#8230; <br />11september settes det uansett igang og prossesene starter. USA sine menn starter og banke p&aring; Chilenske d&oslash;rer, hos personer med overbevisning i sosialistisk retning. De trekker dem ut i milit&aelig;r-kj&oslash;ret&oslash;y og f&oslash;rer dem til en stadion. Stadion i santiago.</p>
<p>Der samles 10 000 kjente sosialister, fra regjeringen og framtredene sosialister. Slik som en sanger ved navn Victor Jahra. Soldatene samlet seg rundt de revolusjon&aelig;re og startet torturen og henrettingen. Dette ble styrt av USA og deres menn deltok sentralt i planlegging og utf&oslash;ring.</p>
<p>En mann st&aring;r midt i stadioen og ser p&aring; hva som skjer. Han ser vold, tortur og henrettelser. Han st&aring;r med sin gitar og begynner &aring; synge.<br />Han synger og det som skjer, spiller p&aring; sin gitar. Synger om forrederiet, sviket og hva som har skjedd.</p>
<p>Soldatene ser ham og marsjerer hans vei. De tar hans gitar, og fnyser, mens de marsjerer videre.</p>
<p>Jara gir seg ikke, han reier seg tilbake og synger sin sang for rettferd. Han synger sangen til de Chilenske kommunister. Soldaten blir oppmerksomme p&aring; denne rebells &aring;syn, de marsjerer tilbake mot han. En sanger med et sant mot.<br />Jara gir seg ikke, s&aring; de samler seg rundt ham og sl&aring;r ut alle hans tenner. Ler og vandrer videre.</p>
<p>Jara full av blod, reiser seg med sine siste krefter. Han verken synge eller spille. S&aring; han begynner &aring; plystre. Soldatene l&oslash;fter sine gev&aelig;rer og livet til Jara var slutt.</p>
<p>Dette var en mann som kun stod for en annen ideologi en demokratiske USA.<br />Resultatet var hans d&oslash;d sammen med 40 000 andre kamerater.</p>
<p>Kanskje folk n&aring; ser hva vi mener med at de borgelige&#8217;s demokrati ikke gjelder for andre enn dem selv. Pinochet, lederen for denne barbariske utrenskelse og kuppet av Chile d&oslash;de for litt siden. Han ble aldri stilt for krigsrett, enda det er erkjent kunnskap hva som skjedde i Chile. Og da han d&oslash;de s&oslash;rget republikanerene i USA og sa det var en god mann som d&oslash;de. Da sp&oslash;r jeg hvor demokratiet er? Hvor er friheten?</p>
<p>Saddam var en fiende av USA, s&aring; han ble hengt for drapene han utf&oslash;rte. Men en venn av Statene, som har beg&aring;tt kupp, tyveri fra folket (mannen ble styrtrik), og uttalige drap, (Man vet enda ikke hvor flere tusen har blitt av, de har ikke blitt erkl&aelig;rt drept enda, men &quot;savnet&quot; En hendig m&aring;te &aring; redusere d&oslash;dstallene p&aring;.) han blir ikke d&oslash;mt, men f&aring;r leve i luksus til han d&oslash;r en naturlig d&oslash;d. Jeg spytter p&aring; hans lik.</p>
<p>40 000 ble drept og 30 000 er fortsatt &quot;savnet&quot; 50 000 ble fengslet, nesten hele perioden til PInochet. </p>
<p>Hvor er demokratiet n&aring; sp&oslash;r jeg dere USA frelste h&oslash;yre eller frp gutter? Hva er egentlig s&aring; demokratisk med USA?</p>
<p class="wp-report-this"><a href="http://18762.vgb.no?moderation_action=report_form&object_type=post&object_id=141456&width=350&height=350" class="thickbox" title="Report this post">Tips oss hvis dette innlegget er upassende</a></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://18762.vgb.no/2006/12/22/til-minne-om-11-september-en-sann-tragedie/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>jul igjen</title>
		<link>http://18762.vgb.no/2006/12/21/jul-igjen/</link>
		<comments>http://18762.vgb.no/2006/12/21/jul-igjen/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 21 Dec 2006 14:43:07 +0000</pubDate>
		<dc:creator></dc:creator>
		
		<guid isPermaLink="false"></guid>
		<description><![CDATA[Siden det er jul synes jeg det passer &#229; vaske over stedet en smule&#8230; S&#229; jeg tar fram filla og t&#248;rker litt st&#248;v fra bildet av Marx i stua og bysten av Lenin p&#229; rommet. Samtidig durer en reklame for en eller annen japansk leke i bakgrunnen og jeg skimter i &#248;yenkroken &#248;nskelisten til de [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Siden det er jul synes jeg det passer &aring; vaske over stedet en smule&#8230; S&aring; jeg tar fram filla og t&oslash;rker litt st&oslash;v fra bildet av Marx i stua og bysten av Lenin p&aring; rommet. Samtidig durer en reklame for en eller annen japansk leke i bakgrunnen og jeg skimter i &oslash;yenkroken &oslash;nskelisten til de folka jeg ikke har kj&oslash;pt til enn&aring;&#8230;</p>
<p>jeg er halveis i handelen og har allerede brukt en god del lapper.<br />Tingene jeg kj&oslash;pte bror min i fjor har ligget p&aring; hylla et halvt &aring;r, og tingene jeg selv fikk er for lengst<span id="stop"></span> &oslash;delagt. S&aring; n&aring; skal jeg si det&nbsp; jeg ogs&aring;, hvorfor alt dette kj&oslash;pepresset?<br />Hvorfor m&aring; lommeboka bl&oslash; hver jul?</p>
<p>Jeg f&aring;r sjelden noe jeg trenger og kunne klart meg fint uten hele gave styret.<br />Det er jo altids koselig og spise kaker, r&oslash;yke en kubaner, og snakke med kjente og ukjente. Men like hyggelig er det ikke &aring; se en unge grine for at lekebilen hans ikke var stor nok, eller for at pakkene er for myke.</p>
<p>P&aring; julaften kommer det til &aring; d&oslash; 40 000 barn av sult og mangel p&aring; lege. Og her kaster vi penger i dass p&aring; kommerst tull. Ja det er en fin verden hvis du er hvit og rik.</p>
<p>Da serverer jeg mitt kommunistiske alternativ, hvor penger ikke er noe sp&oslash;rsm&aring;l ettersom vi har avskaffet et for lengst. Da kan vi feire jul som det det er, en h&oslash;ytid for &aring; samles og glede seg. M&oslash;te nye og gamle og snakke, drikke osv osv&#8230;<br />PS: Jula stammer i virkeligheten ikke fra jesu f&oslash;dsel, det stammer langt bakover i tradisjonen til en tradisjon som kaltes midtvintersfest, da feiret man a man hadde overlevd vinteren s&aring; langt med &aring; meske seg i mat, drikke og sang.<br />S&aring; kom gaver p&aring; moten og det er det ingenting galt i, men n&aring; er det litt overdrevent.<br />Antall tyverier stiger jo til taket p&aring; grunn av det her, kj&oslash;pe presset er enormt.</p>
<p>Jeg &oslash;nsker et alternativ, der mennesket, livet er i sentrum. Ikke penger, ting og duppditter. Samfunnet skal ikke v&aelig;re slik. Noe er alvorlig galt.</p>
<p>Og mens vi feirer her, gr&aring;ter palestinerne. Mens vi feirer her d&oslash;r Afrikanerene. Mens vi feirer her &oslash;delegges verden rundt oss. Er det p&aring; tide &aring; v&aring;kne?</p>
<p class="wp-report-this"><a href="http://18762.vgb.no?moderation_action=report_form&object_type=post&object_id=141216&width=350&height=350" class="thickbox" title="Report this post">Tips oss hvis dette innlegget er upassende</a></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://18762.vgb.no/2006/12/21/jul-igjen/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>4</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Redegjøring av den Palestinske situasjonen</title>
		<link>http://18762.vgb.no/2006/12/16/redegjoring-av-den-palestinske-situasjonen/</link>
		<comments>http://18762.vgb.no/2006/12/16/redegjoring-av-den-palestinske-situasjonen/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 16 Dec 2006 17:48:14 +0000</pubDate>
		<dc:creator></dc:creator>
				<category><![CDATA[arabere]]></category>
		<category><![CDATA[israel]]></category>
		<category><![CDATA[palestina]]></category>

		<guid isPermaLink="false"></guid>
		<description><![CDATA[  
Til pro Israelere der ute og dere som undres over situasjonen-
Palestinerene har unektelig blitt utsatt for landr&#248;ver p&#229; det groveste, Israel &#8221;emigrerer&#8221; til Palestina og f&#229;r opprettet en stat. Da var Engelskmennene koloniherrer over omr&#229;dene. S&#229; hvis du kommer med argument som: &#8221;Palestinerene fikk ikke til noenting, men se hva Israel har gjort&#8221; [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<h1>  </h1>
<p class="MsoBodyText">Til pro Israelere der ute og dere som undres over situasjonen-</p>
<p class="MsoBodyText">Palestinerene har unektelig blitt utsatt for landr&oslash;ver p&aring; det groveste, Israel &rdquo;emigrerer&rdquo; til Palestina og f&aring;r opprettet en stat. Da var Engelskmennene koloniherrer over omr&aring;dene. S&aring; hvis du kommer med argument som: &rdquo;Palestinerene fikk ikke til noenting, men se hva Israel har gjort&rdquo; S&aring; er det alts&aring; feil ettersom landet var kolonialisert og de ble allerede da okkupert.</p>
<p class="MsoBodyText">Uansett har palestinerene og andre<span id="stop"></span> arabere sammen med dem naturlig nok reagert p&aring; dette og har startet en legitim motstandskamp godkjent av FN.</p>
<p class="MsoBodyText">Dette er noe grunnlag for konflikten.</p>
<p class="MsoBodyText">Muren blir bygd gjennom Palestinske byer, nabolag og skiller familier fra hverandre, personer fra sin jobb. Dette finner vi som tror p&aring; menneskeverdet trist, spesielt n&aring;r Palestinere i Israel ikke engang har samme rettigheter som J&oslash;der. P&aring; for eksempel utdanning har palestinere i Israel f&aring; hvis noen rettigheter. Det er inget barnslig standpunkt synes jeg. Det er et resultat av politikken vi f&oslash;rer. Og dere som kaller ford&oslash;mming av en okkupasjon barnslig, kan ta dere en bolle.</p>
<p class="MsoBodyText">Jeg er av den merkelige oppfatning at det er urettferdig at ett folk kan undertrykke et annet p&aring; den m&aring;ten. Vi er imot undertrykking og derfor reagerer vi p&aring; dette. (med vi s&aring; mener jeg folk p&aring; god hard-venstreside.)</p>
<p class="MsoBodyText">N&aring;r dere prater om blodt&oslash;rstige palestinere blir det for dumt, kjenner noen palestinere og ingen av dem har smakt p&aring; blodet mitt, men har vist seg &aring; v&aelig;re like hyggelige som alle andre. Det er en trend at krigf&oslash;rere pr&oslash;ver &aring; framstille deres motstandere som undermennesker, gale og at de fortjener deres behandling. Det kommer som regel ikke klart frem f&oslash;r etterp&aring; hvor latterlig dette egentlig var. Dette s&aring; vi i Vietnam, Irak, Nazistenes fremmasjer, krigen mot Indianere i Amerika osv osv.. Uansett s&aring; har propaganda apparatet som st&oslash;tter Israel ogs&aring; gjennomf&oslash;rt dette og mennesker har f&aring;tt et meget ensidig bilde av saken. Israelske soldater blir drept, mens palestinske sivile d&oslash;r.</p>
<p class="MsoBodyText">Det er da f&oslash;lgelig ikke palestinerenes natur som skaper denne motstandskamp, men menneskets nasjonalf&oslash;lelse, nestekj&aelig;rlighet og resultatet av et folk som stadig blir utsatt for undertrykking, drap, fengsling og bombing. &rdquo;Every action has an equal and opposite reaqtion&rdquo; Med dette er det naturlig at det blir tatt i bruk alle midler for &aring; bedre sin situasjon. Dette er ikke et st&oslash;tte innlegg for selvmordbombing, men en forklaring p&aring; fenomenet selvmordsbombing. Jeg mener Israel er &aring;rsaken til at situasjonen er som den er.</p>
<p class="MsoBodyText">Dersom du titter p&aring; statistikk vil du se at Israelske soldater dreper langt flere sivile i kamp en palestinske motstandsfolk. Palestinske selvmordbombere er et resultat av krigen, okkupasjonen. N&aring;r man mister alt man har kj&aelig;rt, er det utrolig hva et menneske er stand til. Denne unskyldnng kan derimot ikke gis til Israel ettersom de er &aring;rsaken til selve konflikten og ikke mister barn, s&oslash;stre og hus daglig. Dersom okkupasjonen hadde sluttet ville vi sett at palestinerne hadde v&aelig;rt like fredelig som ethvert folk. Og at motstandskampen deres har en klar og rettmessig grunn.</p>
<p class="MsoBodyText">Forresten er det mange som n&aring; vil kalle meg anti-semmetistisk. Vel, kommunister og sosialister var de fremste i kampen mot nazistene b&aring;de i Norge s&aring;vel som Tyskland. NKP ofret sine menn i kampen mot okkupantene og kommunistene sto for meste av motstandskampen, dette var ogs&aring; tilfelle i mange andre land under nazistene. Det er fordi vi er imot undertrykking og kollektiv avstraffelse. Vi har f&oslash;lgelig et sterkt engasjement mot anti-semmetister og anti-semmetisme. Hvem roper h&oslash;yest mot nazistene n&aring; til dags? Er det h&oslash;yre ekstremistene?</p>
<p class="MsoBodyText">Pluss at begrepet anti-semmetisme er feilbrukt ettersom arabere ogs&aring; faller under den semmetistiske rasen.</p>
<p class="MsoBodyText">Da det ikke er tvil om Israel har stjelt land fra palestinerene undres jeg over hvordan man kan st&oslash;tte slikt?</p>
<p class="MsoBodyText">En analyse av dette m&aring; gj&oslash;res. h&oslash;yres tro p&aring; individet, Osv osv, blir redusert til st&oslash;v n&aring;r det ikke gjelder hvite vestlige mennesker, hvor tok menneskesynet av?</p>
<p class="MsoBodyText">Du kan jo forsovet argumentere med at palestinerene er terrorister. </p>
<p class="MsoBodyText">Vel, n&aring; har vel ordet terrorist mistet sin mening i den siste tiden. Enhver motstandskjemper mot okkupasjon i sitt land blir konsekvent stemplet som terrorist. Enhver motstander av Israel blir anti-semmetist.</p>
<p class="MsoBodyText">Det hele resulterer i ordspill, hvor ordene mister sin betydning. Ogs&aring; ordet terrorist.</p>
<p class="MsoBodyText">Alts&aring; blir i den definisjonen er palestinerene terrorister, menn i ordets rette forstand og ikke i betydningen USA har vridd det til, er Palestinerene selvsagt ikke terrorister. Det blir absurd og kj&oslash;re et begrep over ett helt folk. Man kan forsovet si at ekstremister ut&oslash;ver terrorisme mot Israel fra palestina. Men som jeg nevnte er det et ingenting sammenlignet med Israels terror mot det palestinske folk. Statsterror fra Israel er ubenektelig. Israel rykket inn i palestina da en uavhengig gruppe tok til fange en soldat. Dette kalles kollektiv avstraffelse og i ny historie er det kun et annet land som har ut&oslash;vet dette og det er Nazi Tyskland.</p>
<p class="MsoBodyText">Ut i fra faktaenes tilstand finner jeg all Israel st&oslash;tte ekkelt og kjemper mot det p&aring; alle fronter. Jeg h&aring;per noen av dere i hvert fall fikk et inn blikk i tankegangen v&aring;r.</p>
<p class="MsoList">Da avslutter jeg med</p>
<p class="MsoList">Fritt palestina, og god jul.</p>
<p>        <img align="" src="http://bilder.vgb.no/17692/4col/img_4584231e5c81c.jpg" alt="" /></p>
<p class="wp-report-this"><a href="http://18762.vgb.no?moderation_action=report_form&object_type=post&object_id=139674&width=350&height=350" class="thickbox" title="Report this post">Tips oss hvis dette innlegget er upassende</a></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://18762.vgb.no/2006/12/16/redegjoring-av-den-palestinske-situasjonen/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>4</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Det Kommunistiske Manifest</title>
		<link>http://18762.vgb.no/2006/12/16/det-kommunistiske-manifest/</link>
		<comments>http://18762.vgb.no/2006/12/16/det-kommunistiske-manifest/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 16 Dec 2006 00:52:32 +0000</pubDate>
		<dc:creator></dc:creator>
				<category><![CDATA[engels]]></category>
		<category><![CDATA[komunisme]]></category>
		<category><![CDATA[manifestet]]></category>
		<category><![CDATA[marx]]></category>
		<category><![CDATA[sosialisme]]></category>

		<guid isPermaLink="false"></guid>
		<description><![CDATA[Dette er resultatet av en studiesirkel vi hadde av det kommunistiske manifest.Men dette gir ogs&#229; litt forklaring til kommunisme og dens betydning.
Du finner en web-utgave av manifestet p&#229; http://www.marx.org/eller s&#229; har PAX gitt ut en norsk utgave som man kan kj&#248;pe.
Dette er litt mer avansert marxisme enn min innf&#248;ring i kommunisme, men hvis noen trenger [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Dette er resultatet av en studiesirkel vi hadde av det kommunistiske manifest.<br />Men dette gir ogs&aring; litt forklaring til kommunisme og dens betydning.</p>
<p>Du finner en web-utgave av manifestet p&aring; http://www.marx.org/<br />eller s&aring; har PAX gitt ut en norsk utgave som man kan kj&oslash;pe.</p>
<p>Dette er litt mer avansert marxisme enn min innf&oslash;ring i kommunisme, men hvis noen trenger sp&oslash;rsm&aring;l og svar til manifestet er det noen her. S&oslash;ker du derimot en lett innf&oslash;ring i den kommunistiske ideologi er ikke manifestet og denne<span id="stop"></span> studiesirkelen stedet.&nbsp; Da ville jeg lest mitt innlegg om kommunisme, og surfet litt rundt p&aring; nettet.<br />Revleft.org har mange svar og du kan stille sp&oslash;rsm&aring;l som blir svart p&aring; temmelig raskt der.</p>
<p>sp&oslash;rsm&aring;l:<br />Hvorfor brukes ordet sp&oslash;kelse n&aring;r man forklarer i innledninga om<br />situasjonen i Europa og hvordan kommunismen blir oppfatta? </p>
<p>*Fordi det skremmer borgerskapet og hjems&oslash;ker dem og fordi det alltid kommer til &aring; hjems&oslash;ke dem <br />s&aring; lenge systemet deres best&aring;r, ikke en materiell ting som kan knuses, det er en idee og ideer kan ikke knuses.<br />F&oslash;ler at ordet sp&oslash;kelse ogs&aring; brukes for &aring; poengtere at kommunistene ikke har definert seg selv og dermed<br />ikke er &quot;faste&quot;.</p>
<p>Quote </p>
<p>&quot;Alle samfunns historie til n&aring; er historien om klassekamp.<br />Undertrykkere og de undertrykde har f&oslash;rt uavbrutt, snart skjult, <br />snart &aring;pen kamp som ende med en revolusjon&aelig;r omforming av samfunnet<br />eller med en felles undergang for de kjempende klassene.&quot;</p>
<p>Sp&oslash;rsm&aring;l:</p>
<p>Hvordan kan vi si at den moderne statsmakt bare er et utvalg som forvalter<br />borgerskapets samlede virksomhet og interesse n&aring;r staten (som f.eks i Norge)<br />kommer arbeiderne til gode?</p>
<p>* Det lille som kommer arbeiderne til gode kommer til borgerskapet gode ogs&aring; ved &aring; gj&oslash;re arbeiderne<br />forn&oslash;yde (8timersarbeidsdager), og dermed skaper en mer stabil stasjon. Det er en ny angrepsvinkling<br />&aring; gj&oslash;re arbeiderne forn&oslash;yde og hvordan m&oslash;ter vi denne utfordringen? Fokusere p&aring; flere saker som<br />kan endre folks hverdag i dag!</p>
<p>Sp&oslash;rsm&aring;l:</p>
<p>Hvorfor kan ikke borgerskapet eksistere uten &aring; stadig revolusjonere produksjonsmidlene?</p>
<p>* Fordi borgerskapet hele tiden m&aring; toppe sine resultater, men kan ikke borgerskapet<br />fortsette &aring; eksistere hvis de stabiliserer verdensistuasjonen? Jo, men siden<br />systemet bygger p&aring; konkurranse vil ikke borgerskapet som hele tiden ligger i evig<br />konkurranse med hverandre vil de ikke kunne oppn&aring; en bred front</p>
<p>Hvordan kan man si at borgerskapet har framdrevet det globale samfunn?</p>
<p>*Fordi de alltid har behov for &aring; revolusjonere produksjonsmidlene og at de er <br />avhengig av stadig behov skapning og utvide markedene. Fordi de ikke kan leve<br />p&aring; det nasjonale markedet og dermed m&aring; de ekspandere utover og skape nye markeder og<br />utnytte billig arbeidskraft.</p>
<p>Hvorfor er politisk sentralisering en n&oslash;dvendighet for borgerskapet(EU, GATS osv)?</p>
<p>*Fordi st&oslash;rre territorier dermed ligger under deres premisser ved f.eks &aring;pne for frihandel (EU).<br />Det er ogs&aring; mye enklere &aring; admistrere en stat ved politisk sentralisering. Ogs&aring; fordi de dermed<br />sentraliserer arbeidskraften og gj&oslash;r den lettere tilgjengelig for borgerskapet.<br />Hvorfor snakker vi sosialister ofte om politisk desentralisering? Slik at folk skal kunne styre<br />over lokal omr&aring;de de selv bor i og det handler om &aring; f&oslash;re makta s&aring; n&aelig;rme som mulig tilbake til folket!</p>
<p>F&oslash;ydalsamfunnet falt sammen fordi de hemmet produksjonen i stedet for &aring; fremme den,<br />derfor m&aring;tte eiendomsforholdene sprenges og ble sprengt. Deretter har frihandelen<br />revolusjonert produksjonen, men vi sier at den n&aring; har g&aring;tt inn i &aring; hemme produksjonen<br />i steden for &aring; fremme den. Hvorfor det?</p>
<p>* Fordi de alltid m&aring; gj&oslash;re det som er mest l&oslash;nnsomt og fokusere p&aring; en energi kilde (olje) fordi<br />det er mest l&oslash;nnsomt i motsetning til alternativ energi fordi det ikke er gunstig &aring; satse p&aring; noe som <br />vil konkurrere med deres eget produkt f.eks. der hvor vi under sosialismen<br />slipper &aring; tenke p&aring; denne l&oslash;nnsomheten og i steden satser p&aring; det som er v&aring;rt reele behov.</p>
<p>Hvordan oppst&aring;r kapitalismens kriser(Handelskrisene)?</p>
<p>* Overproduksjon, fordi borgerskapet ikke har klart &aring; utvide markedene fort nok og dermed har<br />overprodusert varer i henhold til kj&oslash;pere. Har kapitalistene klart &aring; fjerne krisen pga at vi<br />ikke har sett det i den siste tid eller har det v&aelig;rt tegn p&aring; kriser i det siste som<br />kapitalistene har klart &aring; fjern? &quot;dot com krisen&quot; f.eks. Dollarens verdi synker fordi<br />f.eks Nord Korea har laget store mengder av falske dollarer som de har spr&oslash;ytet inn i <br />verdensmarkedet, dermed synker valuta verdien og de framskynder til en mulig kris som inflasjon.</p>
<p>Hvordan overvinner borgerskapet disse krisene?</p>
<p>* Nei, fordi kapitalistene ikke har skapt et sikkerhetsnett fordi man har mye spesialisert<br />industri hvordan skal Norge f.eks klare seg n&aring;r Norge g&aring;r tom for olje? Borgerskapet<br />tenker ikke langsiktig fordi de fokuserer p&aring; det som er l&oslash;nnsomt i dag og dette<br />vil etterhvert f&oslash;re til flere &oslash;konomiske kriser Markeds&oslash;konomiens anarki.<br />De har noen middler for &aring; dempe krisen som f.eks dumping av overproduksjon og globale org som<br />WTO osv, men i det store bilde ville krisene komme uansett pga at markedene ikke er uendelige<br />og en dag vil kapitalistene ikke ha mulighet til &aring; hverken revoljusjonere produksjonsmiddlene<br />fort nok og ha bredt seg over hele markedet.</p>
<p>Hva slags maktforhold ligger mellom borgerskapet og proletariatet?</p>
<p>* Borgerskapet styrer over flertallet (arbeiderklassen), borgerskapet har den psykiske makten i mens<br />arbeiderklassen har den reele makten. Borgerskapet kan ikke eksistere uten arbeiderklassen fordi de<br />er avhengig av &aring; leve p&aring; andre som de kan utnytte og kan dermed ikke eksistere uten arbeiderklassen.<br />Men arbeiderklassen kan eksistere uten borgerskapet.</p>
<p>Hvordan kan vi si at borgerskapet har gjort skille mellom kj&oslash;nn og alder mindre?</p>
<p>* Fordi de bare ser p&aring; mennesker som arbeidskfraft og derfor er ikke kj&oslash;nn eller alder<br />&nbsp; relevant for de arbeidsoppgavene som skulle eksistere.</p>
<p>Hvordan kan man si at andre klasser (middelstanden) blir rekruttert inn i arbeiderklassen?</p>
<p>* Ved &aring; se at den ikke vil v&aelig;re en del av klassen som undetrykker? Fordi middelklassen<br />blir undertrykka og ogs&aring; st&aring;r i fare for &aring; forsvinne pga de store kapitalistene og dermed<br />kan velge &aring; tjene arbeiderklassens interesse pga fremtidige interesse. Middelklassen<br />finnes ikke, men blir opprettholdt kunstig av borgerklassen og dermed vil falle under<br />arbeiderklassen.</p>
<p>Av og til s&aring; seirer vi, arbeiderne, men bare for en tid. Hva mente Marx og Engels var den<br />egentlige nytteverdien av arbeidernes kamp? (&aring; definere seg som klasse)</p>
<p>* Viser at det er mulig &aring; endre situasjonen for seg selv &aring; vinne over overklassen og gir<br />&nbsp; da mer selvtillit til kampen.Marx og eNgels mente at den egentlige nytteverdien var<br />at dette bidro til &aring; definere arbeiderne som en klasse og dermed ogs&aring; til &aring; danne en felles front.</p>
<p>ER du enig i deres konklusjon at arbeiderbevegelser &amp; partier alltid blir sprengt pga<br />konkurranse arbeiderne innimellom , er du enig i at det som et resultat av dette <br />oppst&aring;r en ny, sterker, fastere og mektigere beveglse/org?</p>
<p>* Tror ikke at dette er en naturlig reaksjon. Dette kan vi se historisk? F.eks i Norge<br />&nbsp; s&aring; splitter vi oss opp i steden for &aring; ha et felles parti.</p>
<p>Er det sant at borgerskapet forsyner arbeiderne med v&aring;pen til bekjempelse av borgerskapet<br />selv?</p>
<p>* Ja, f.eks kommunikasjons muligheter f.eks internett og dermed kan arbeiderklassen<br />&nbsp; bruke dette middle som borgerskapet har skapt til &aring; fremme sitt budskap og bedre kommunikasjons<br />&nbsp; muligheter innenfor organisasjonen. Det at vi kan bli med i de demokratiske prossessene? Nja<br />&nbsp; demokratiet er borgerskapet redskap som er sv&aelig;rt vanskelig &aring; endre til noe annet enn kapitalismens<br />&nbsp; virkemiddel.</p>
<p>N&aring; er det ikke lengre slik at proletariatet er eiendomsl&oslash;s hva har dette &aring; si for arbeidet<br />framover?</p>
<p>* Skille mellom den &oslash;vre og nedre arbeiderklasse, hvorfor leier noen og hvorfor f&aring;r noen kj&oslash;pt,<br />&nbsp; hvorfor bor noen i sosial boliger osv. Borgerskapet har skapt en skille i arbeiderklassen ved<br />&nbsp; rasisme og kj&oslash;nn, derfor synes mange i den &oslash;vre arbeiderklassen at det er greit at innvandrere f&aring;r mindre betalt.<br />&nbsp; arbeiderklassen kan deles i 3 deler den fagl&aelig;rte, ufagl&aelig;rte og innvandrere og det er utifra dette perspektive vi<br />&nbsp; m&aring; analysere de tingene Marx sier om eiendommen og at arbeiderklassen er eiendomsl&oslash;se.<br />&nbsp; Og da m&aring; vi innse at store deler av arbeiderklassen ikke har ressurser nok til &aring; kunne kj&oslash;pe, men derfor<br />&nbsp; tvinges til &aring; leie og at borgerskapet tjener p&aring; dette skillet, s&aring; man kan fortsatt si at arbeiderklassen<br />&nbsp; er eiendomsl&oslash;se og det er en formidabel del av arbeiderklassen som lider under dette. </p>
<p>&quot;proletarer har ikke noe eget &aring; bevare, de skal &oslash;delegge alt som hittil har sikret og <br />garantert privat eiendomsretten&quot; hva er det Marx og engels egentlig sier her?</p>
<p>* Felleseie. Da m&aring; vi ut av den analysen av at proletariatet var eiendomsl&oslash;se. Nei til <br />&nbsp; privat eiendomsrett! Opphev driten!</p>
<p>Hvorfor tror dere at marx snakker om at proletariatet skal grunnlegge sitt herred&oslash;mme<br />ved &aring; styrte borgerskapet med vold?</p>
<p>* Det er mye historisk som tyder p&aring; at selv om vi driver fredelig kamp vil borgerskapet en eller annen gang sl&aring; tilbake og de vil ikke tillate &aring; bli oppl&oslash;st som klasse uten &aring; forsvarensin &quot;rett&quot; med v&aring;pen. Dette s&aring; vi i i bla Chile.</p>
<p>Er borgerskapets undergang og proletariatets seier uung&aring;elig?</p>
<p>* Nei &amp; ja, det siste p&aring;grunn av de kapitalistiske krisene som ogs&aring; f&oslash;rer til &aring; revolusjonere arbeiderklassen<br />&nbsp; , men det er ikke et endelig faktum for det. Vi m&aring; kjempe fram borgerskapets undergang og v&aring;r egen seier!<br />&nbsp; Men dette b&oslash;r vi studere mer utfyllende f&oslash;r vi gir et endelig svar p&aring; det!</p>
<p>Hva er utopisk sosialisme?</p>
<p>* Utopisk sosialisme(utopi = dr&oslash;mmende) er en sosialisme som ikke har sin teori<br />&nbsp; basert p&aring; teorier og beviser. Sannheter er ikke endelige og derfor b&oslash;r vi<br />&nbsp; v&aelig;re dialektikkere!</p>
<p>* Forklar kort hva forskjellen mellom den franske og tyske sosialisme?<br />&nbsp; Den franske sosialismen er basert p&aring; de franske forholdene og n&aring;r tyskerne<br />&nbsp; var i en helt annen situasjon kopierte de allikevel den franske sosialismen<br />&nbsp; og dermed satt de med en sosialisme som ikke var basert p&aring; deres egen<br />&nbsp; situasjon (derav en utopisk sosialisme).</p>
<p><img align="" alt="" style="width: 209px; height: 260px;" src="http://bilder.vgb.no/17692/4col/img_45833521b6538.jpg" /></p>
<p class="wp-report-this"><a href="http://18762.vgb.no?moderation_action=report_form&object_type=post&object_id=139528&width=350&height=350" class="thickbox" title="Report this post">Tips oss hvis dette innlegget er upassende</a></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://18762.vgb.no/2006/12/16/det-kommunistiske-manifest/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>1</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Kommunisme- en liten innføring</title>
		<link>http://18762.vgb.no/2006/12/15/kommunisme-en-liten-innforing/</link>
		<comments>http://18762.vgb.no/2006/12/15/kommunisme-en-liten-innforing/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 15 Dec 2006 23:26:35 +0000</pubDate>
		<dc:creator></dc:creator>
		
		<guid isPermaLink="false"></guid>
		<description><![CDATA[Kort og godt kan kommunisme beskrives som det klassel&#248;se samfunn.Dette betyr ikke n&#248;dvendigvis at du og naboen har like mye goder, men det betyr at du og naboen har like muligheter og f&#229;r oppfylt behovene deres pluss litt til.
Du kan jo krangle med at det vil resultere i mlit&#230;rdiktatur og at det aldri har funket.Men [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Kort og godt kan kommunisme beskrives som det klassel&oslash;se samfunn.<br />Dette betyr ikke n&oslash;dvendigvis at du og naboen har like mye goder, men det betyr at du og naboen har like muligheter og f&aring;r oppfylt behovene deres pluss litt til.</p>
<p>Du kan jo krangle med at det vil resultere i mlit&aelig;rdiktatur og at det aldri har funket.<br />Men der er jeg meget uenig. Pluss at denne uttalelse har faktafeil, kommunisme som ideologi har aldri engang blitt utpr&oslash;vd. Og ja det er sant, ingen vil engang nekte for det.<br />De eneste<span id="stop"></span> som har kalt sovjet kommunistisk er USA. Det var i virkeligheten Unionen av sosialistiske stater, alts&aring; ikke kommunistisk.</p>
<p>I kommunismen skal jorden v&aelig;re ideologisk forent og milit&aelig;ret skal avskaffes, styret skal de sentraliseres og makten skal faktisk gis tilbake til folket.<br />Jeg mener ikke den stemmen vi har n&aring; er et virkelig demokrati. Og jeg ser for meg at er virkelig demokrati vil best&aring; av at folk skal kunne bestemme over sin hverdag, de som arbeider en plass skal bestemme der. De som bor en plass skal bestemme der. Dette selvsagt med en helhetlig styre i bakgrunnen.</p>
<p>Uansett vil kommunisme v&aelig;re et samfunn hvor alle har like muligheter, arbeidsdagene vil v&aelig;re betydelig kortere, alts&aring; mer tid til deg selv og dine medmennesker. Tenk deg 4timers arbeidsdag og muligheten til &aring; trekke deg tilbake i en alder av 45 eller 50 fordi du har ytt ditt til samfunnet.<br />Dere skj&oslash;nner at arbeidsledigheten i dag er betydelig, pluss at un&oslash;dvendige yrker omkranser oss, da vi f&aring;r utslettet arbeidsledighet, og disse yrkene (reklame, tjenere, hushjelp osv..) vil vi ha masse av arbeidsoverskudd og muligheten til &aring; produsere litt av hvert.</p>
<p>Dette vil ogs&aring; resultere i en mulighet for &aring; fjerne penger, ettersom vi har fjernet grunnlaget for penger. Da kan man rett og slett f&aring; gratis mat, utdanning og alt annet man trenger. ville ikke dette v&aelig;re et ideelt samfunn?</p>
<p>Du kan ogs&aring; argumentere med at mennesket er for gr&aring;dig og at de altd har v&aelig;rt gr&aring;dige. Dette er rett og slett heller ikke sant.<br />Gjennom ny historie ee dette et faktum, ja. Men se det i et st&oslash;rre perspektiv. Hvis mennesket i sin natur var gr&aring;dig, hvorfor har da mennesket ikke altid fungert p&aring; denne gr&aring;dige m&aring;ten, med at de har utnyttet hverandre?</p>
<p>For 25 000 &aring;r siden og bakover millioner av &aring;r fungerte det ikke slik, mennesket fungerte sammen i samfunn, med felles eie og felles ansvar. Fanget du en elg delte du den. Slik var det, menneskene kunne ikke fungere uten &aring; leve kollektivt, uten &aring; leve i felleskap og dele det de hadde.<br />Dette kalte Marx det &quot;ur-kommunistiske samfunn&quot; og er et interessant kapittel i menneskenes historie.</p>
<p>Dette viser at mennesker har milighet for et annet samfunn og viser at menneskene ikke i naturen er gr&aring;dige, men at mennesker er et resultat av sitt samfunn. I dag er menneskene et resultat av borgerlig politikk, som baserer seg p&aring; ulikheter og gr&aring;dighet, menneskene blir da f&oslash;lgelig gr&aring;dige. Da baserte man seg p&aring; kollektivitet og felles ansvar, resultatet va at menneskene ikke ble gr&aring;dige. menneskene hadde et ego, da som n&aring;. men de spilte forskjellige roller.</p>
<p>I gamle indianer samfunn dro man ut i skogen n&aring;r man viste man ville d&oslash;, da var man ingen byrde for stammen n&aring;r man d&oslash;de. Viser ikke dette et sant uegoistisk sinn?</p>
<p>Hvis dere skj&oslash;nner hvor jeg vil hen med dette.<br />Da ville man s&oslash;rge for seg og sine, slik som n&aring;. Men da utnyttet man ikke sine neste for &aring; opph&oslash;ye seg selv. Og dette er selve essensen i kapitalismen, dette er det vi vil bekjempe.</p>
<p>Tenk p&aring; dette, 40 000 barn d&oslash;r daglig p&aring; grunn av sult og mangel p&aring; sykehus, dette vil under kommunismen bli utryddet. Noe som betyr at vi vil redde 40 000barn under 7&aring;r hver dag, pluss alle de andre over 7 &aring;r som d&oslash;r av samme type &aring;rsaker. Tenk deg de utrolig mange menneskeliv vi ville reddet dersom vi hadde seiret fram.<br />-N&aring;r ser du hvor latterlig det blir at man kjefter p&aring; oss for Stalin, n&aring;r disse d&oslash;dsfall er grunnet kapitalisme. Hvor sinnsykt store d&oslash;dsfall har ikke kapitalismen f&oslash;rt til.<br />Hadde vi laget en &quot;kapitalismens sorte bok&quot; ville d&oslash;dsfallene nesten blitt ufattelige.</p>
<p>Jeg h&aring;per med dette at du ihvertfall f&aring;r forst&aring;else for ideologien jeg pr&oslash;ver &aring; forklare til deg.</p>
<p><img align="" alt="" src="http://bilder.vgb.no/17692/4col/img_458328c6e01f3.gif" /><img align="" alt="" src="http://bilder.vgb.no/17692/4col/img_458328c6e01f3.gif" /><img align="" alt="" src="http://bilder.vgb.no/17692/4col/img_458328c6e01f3.gif" /><img align="" alt="" src="http://bilder.vgb.no/17692/4col/img_458328c6e01f3.gif" /><img align="" alt="" src="http://bilder.vgb.no/17692/4col/img_458328c6e01f3.gif" /></p>
<p class="wp-report-this"><a href="http://18762.vgb.no?moderation_action=report_form&object_type=post&object_id=139489&width=350&height=350" class="thickbox" title="Report this post">Tips oss hvis dette innlegget er upassende</a></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://18762.vgb.no/2006/12/15/kommunisme-en-liten-innforing/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>17</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

