Valg og verdier, våre valg?
Av kommunist javist.
Marx i sine senere dager ble kritisert relativt sterkt for mange av sine uttalelser. Han fikk smell for blant annet at han hevdet at folket ikke er innehavere av fri vilje. Dette ble ansett latterlig og hevdes å ha senket marxismen ned intellektuelt. Marx ga seg ikke til å forsvare denne uttalelse fordi han mente filosofer før ham allerede hadde gjort det. Men dette konseptet og de moralske resultatene dersom dette var en sannhet er for lengst glemt. NKP sammen med NKU har tatt opp dette og lagt ut om fri vilje i en bok kalt, hvorfra hvor hen? Men som det meste av de gamle kommunistene sine bragder er den for lengst glemt. Man erkjenner generelt ikke at kommunister har bistått med noe særlig til samfunnet.
Sovjets frigjørelse av Norge er en Amerikansk bragd og kommunistenes kraftige motstandskamp under krigen ble i virkeligheten gjort av gamle militærgutter som flykta til skogen. Men tilbake til poenget mitt, marxistenes sin teori av fri vilje er glemt. Jeg skal ikke prøve å forbedre eller endre teorien, men jeg vil bare skrive et lite sammendrag av hva det betyr.
I nyere tid har jeg følt en nesten ”filosfisk” vekkelse. Filosofi har aldri vært noe prioritert hos meg den har heller ikke vært det på skolene eller samfunnet generelt. En jeg har snublet over diverse teorier om livets aspekter som jeg ville dele med noen andre. Det er helle ikke noe religiøst over min ”vekkelse” det er bare at jeg har fått interesse av å se og fine ut av hvorfor ting er slik det er og hvorfor folk er slik de er. Hvorfor jeg nå plutselig har begynt å bry meg om dette forklares nedenfor.
En forutsetning for teorien er at du må i hvert fall tenke deg at vi ikke har sjel eller er styrt av noen guddommelig kraft. Hjernen vår er en biologisk muskel som ikke er styrt av noen gud eller påvirket av guddommelighet. Med det til grunn så kan du fortsette å lese.
Et filosofisk tankekors som har kommet fram er denne. Fri vilje?
Åpenbart er vi innehavere av en fri vilje, vi velger og velger bort. Men hva får oss til å ta valgene vi tar. Hva får oss til å tro de tingene vi tror på? Hva får meg til å skrive dette?
Vitenskap har kommet fra til at vi har to bevistheter. Bevisstheten og underbevisstheten.
Bevisstheten er alt du styrer med klar vilje, hva du skal skrive, si osv osv…
Underbevisstheten er hva som skjer utenfor din kontroll; hjertet, lunger og ikke minst fordommer. Eller for å si det i et filosofisk perspektiv så er bevisstheten summen av våre fordommer, slik som Einstein sa. Erfaringer er da derfor det som produserer fordommene våre. Med fordommer mener jeg ikke nødvendigvis rasisme, eller hudfarge baserte forhåndsgjorte avgjørelser. Men la meg definere fordommer som alle erfaringene du i ditt liv har, som så adderer sammen i din underbevissthet. Dette kommer jeg tilbake til.
Når jeg skriver dette, eller tar fram Einstein sitt eksempel er det fordi jeg kanskje en gang har hørt om hans teorier om nettopp dette i bakgrunnen på radioen. Som så er en erfaring som min underbevissthet tar opp. Eller kanskje jeg hørte noen kritisere Einstein elle filosofi og med den erfaringen fikk jeg lyst til å lære mer, for å fine ut. Og denne lysten er produser fram av underbevisstheten.
For å forklare nærmer la meg ta et eksempel; Si at du har en diskusjon med en annen om et tema; Du er A han er B. Si at A sier en ting, nevner et eksempel eller en ide. Da Vil underbevisstheten til B automatisk prosessere denne kunnskapen eller ideen, og så produsere og frigjøre kjemikaler som får deg til å føle en følelse; f. eks frykt, eller begeistring. Ut i fra det du da føler (magefølelsen) så vil du på grunn av dette ta et standpunkt og svare til denne personen. Når underbevisstheten din ”adderer sammen meningene dine (fordommene) så vil det si at alt du har opplevd og hvordan underbevisstheten din opplevde det du opplevde vil så brukes til å vurdere den nye tanken du har blitt presentert for. Det samme vil han gå igjennom, men hans erfaringer vil være annerledes enn det som du har og summen av deres fordommer vil være annerledes. Derfor vil kanskje hans underbevissthet produsere en annen følelse og tanke som så vil få hans bevissthet til å handle på en annen måte å svare deretter.
Skjønner dere hvor jeg vil hen?
Problematikken ligger i hvordan det påvirker vår frie vilje; ta for eksempel et vannglass. Hvorfor valgte jeg nå et vannglass som et eksempel? Kanskje det var fordi jeg så den i øyenkroken, eller at jeg har hørt andre refere til vannglass i filosofiske diskusjoner for 2 år siden. Da tok min bevissthet et valg utifra mine opplevelser definert av min underbevissthet, kom med forslaget vannglass og det ble det.
Si en annen sier til deg at de har fått en utenlandsk kjæreste, dersom du da føler avsky eller begeistrelse, avhenger av hvilken følelse din underbevissthet produserer og dersom du da føler avsky vil din bevissthet få deg til å si eller hinte dette til din venn. Med mindre din underbevist med denne vennen som har fått en kjæreste har erfaring med at han ikke liker at du snakker han fra ting. Da vil igjen underbevistheten din kalle fram følelser som får deg til å ikke ville argumentere om saken. For følelser som begeistring er kun resultat av kjemikalier som hjernen produserer og frigjør. Kjemikaliene som underbevistheten styrer vil da bestemme om en ide eller tanke du hører er fornuftig eller latterlig. Hjernen vil summere opp og så komme fram til konklusjonen som ikke er basert på ditt valg, men dine opplevelser. Da frigjøres det f.eks en følelse som avsky, du vil så stille deg kritisk, lete etter argumenter mot og presangtere dem. Da vil jeg gjennomgå det samme og vi er i gang. Dette skjer nå mens denne teksten leses.
Spørsmålet som nå brenner seg fram er hvor fri vår vilje virkelig er, er vi bare et resultat av våre omgivelser? Dersom dette er tilfelle vil det bety at en person som har samme arv og miljø (erfaringer) som deg, være deg.
Grunnen til at også jeg kom med denne teori og tanke er fordi jeg tar erfaring fra verdens historie. Jeg mener man historisk ser at det er samfunn som definerer mennesket. I de gamle indianer samfunnene så var det en helt annen mennesketype som eksisterte. Dette var også tilfelle i det vestlige samfunnet før man slo seg ned fast, og også i middelalderen.
I Middelalderen så var jorden ansett som allemannseie, ingen kunne gjøre krav på jord. Jord ble distrubert av prestene og de andre forvalterene og dette gjorde de på vegne av gud. Eieren av jorden. Nå i dag anses det som utenkelig at man ikke skal kunne eie jord, at man ikke skal kunne tjene på jorden. Man mener at det er menneskets natur å være grådig, menneskets natur å være inuvidualistisk. Likevel hadde folk i middelalderen en helt anne oppfatning.
Et annet eksempel på formende samfunn er det gamle indianer samfunnet, som eksisterte før man tok til seg Amerika. Man hadde for eksempel ikke noe ord for jeg, det var inget ord for meg eller meg selv. Ingen jeg form, det var bare VI. Man hadde en kollektiv tankegang. Og også der var mentaliteten slik at man ikke kan eie jord, jord var eid av gudene og ingen kunne ta den. Men uansett så handlet alt seg om kollektivets beste, men likevel så påstås det at menneskets natur er egoisme. Da var menneskene kollektivistiske, man var ikke egoer. Når man døde i en indianer stamme så gikk man selv ut av leieren, inn i skogen for å så dø for seg selv. Slik at man ikke er en belastelse for stammen man tilhørte. Likevel påstås det at menneskenes natur er egoisme. Og ikke at mennesket blir definert av samfunnet rundt. De andre vestlige og generelt alle samfunnene før man dannet samfunn, så slik ut som indianer samfunnene, bare med andre typer vinklinger. Dette var grunnet at man hadde erfaringene med en kollektiv tankegang, underbevisstheten var blitt matet med u-egoisme og rettferdighets tanker. Menneskene ble så et resultat av det, man fungerte slik samfunnet fungerte.
I dagens samfunn baserer man seg på egoisme, tilegnesle av ressurser til seg selv. Individualisme. Naturlig nok så utvikler menneskene seg slik som man skulle tro, til individualister og egoister. Men betyr dette at det er menneskets natur?
Prøvde bare å sette min teori i litt historisk kontekst, den er bare en litt stor overføring fra teorien om at samfunnet definerer mennesket. Nå stille jeg uansett spørsmålet; er det viljen som bestemmer? Eller er det våre erfaringer? Tenk deg resultatet dersom jeg nå har rett i dette. Dersom mennesker blir skapt av sine erfaringer, sin omkrets og vi tar valg utifra hva vi får derfra. Da vil det innebære at valgene folk tar som kan være destruktive for andre, ikke egentlig er ders valg. De vil være offer for sine omstendigheter og utsatt fr et muljø og hendelsesforløp som resulterer i at deres utvikling går i retning kriminalitet. Og dersom det er et faktum så kan jo ikke de holdes ansvarlige for slike handlinger kan de? Når erfaringene din underbevissthet har tatt med seg bestemmer dine valg, så vil ikke du bestemme dine valg. Derved så vil banken du ranet, bli ranet grunnet samfunnsmessige omstendigheter og da er det samfunnet som må endres. Enkelt individet er da et offer for sitt samfunn og da blir jo straff et latterlig og trist konsept. Men straff i seg selv kan jo virke som en erfaring for deg og din samlede bevissthet. Du er innebefattet med at dersom du raner banken blir du kanskje tatt og da vil du få straff. Som følge av dette vil du unngå å ty til kriminalitet, du vil ikke bryte loven for du kjenner konsekvensene. Det er en erfaring du er inne med, ikke nødvendigvis en personlig erfaring, det er ikke en nødvendighet for slike erfaringer. Men at det er et faktum at politiet fins og vi har et lovverk. Er i seg selv en slik påminnelse, en slik erfaring. Det vil jo forklare en nødvendighet for et slikt straffesystem. Men problemet i dagens straffesystem er at det har en tendens til å ha motsatt eller ingen virkning. I Norge så vel som i USA. Når fangen slipper ut har han ingen å snu seg til, inget sikkerhetsverk. Han faller tilbake i det samme miljøet som fikk ham i fengsel. Han havner på gata som hasjselger, eller som pøbel i en gjeng. Dette er jo åpenbart på grunn av samfunnets likegyldighet, samfunnets manglende mulighet på å ta vare på sitt folk. Det er ingen kollektivitet, det er hver mann for seg selv. Og fangen må klare seg selv etter å ha gjort opp for sin dom. Åpenbart så er forutsetningen for at et straffsystem skal være riktig og ok, rettferdig vil det aldri være. Så må man ha et humanistisk menneskesyn, man må ta vare på menneskene i samfunnet mer grundig enn i vår velferdstat. For vi har de samme problemene som resten av landene. Det er bare mer skjult og i litt mindre grad. Så nødvendigheten for straff kan være der, selv om dette må gjøres humant.
Men absurditeten som er dødsstraff gjenstår. Hva kan hvis denne teori er sann rettferdiggjøre dødsstraff? Det er ingen erfaring involvert i dette. Det er ingen nødvendighet annet enn at det er en mer skremmende faktor en det som er et humant straffesystem. Å drepe noen som har kommet på avveie er ikke akseptabelt. Uansett hva som har skjedd så kan ikke et samfunn basere seg på ”øye for øye, tann for tann” slik bibelen sier og flere land følger. Vi må ta hensyn.
Det er tusenvis av konflikter og stridigheter som vises hvor latterlige og unødvendige de egentlig er i lys av den overnevnte teori. Og jeg skal avslutte med å nevne et framlysende eksempel. Krig. Hva skiller i virkeligheten våre krigere fra de irakiske opprørere? Hva gir oss retten til å drepe dem og hva gir dem retten til å drepe oss. Når alt kommer til alt er det som skiller oss et annet sett av erfaringer og en annen farge på uniformen. Det er så enkelt som at er du fra en opprørsk irakist familie eller miljø, så blir du irakisk opprører. Er det genene som skaper disse ”terroristene” er det araber genet som skaper vold? De blir mange ganger omtalt slik. Som om terror ikke fantes før araberne tok bomber til verks. Og det er en annen ting. Selvmordsbombere, de blir omtalt med avsky og redsel. Man frykter disse terroristene som kjører seg selv inn i Israelske utposter for å stige til himmelen. Og nasjoner er i krig med disse menneskene, disse terrorister. De skal dø for å bevare freden og sikre land som USA. Men hva gjør man når man sender soldater og bombefly for å drepe disse terroristene. Kan man tenke seg hvorfor de har blitt såkalte terrorister? Er det genetisk? Neppe. De er åpenbart at dersom du mister din familie eller nærmeste og får dine verdier tråkket på av et annet eller eget folk. Det er klart at reaksjonen du tyr til blir drastisk. Dersom du finner din familie drept av en gruppe israelske soldater som rensker området for hus. Hva skjer så med deg? Så kommer deg en med løfter om en plass i himmelen og at du minnes som martyr på jorden dersom du gjør slik han sier. Hva blir da resultatet? Det trenger vi ikke spekulere på lengre, vi har sett fasit svarene utallige ganger. Og når vi da sender soldater for å ta disse og dreper en god tredjedel sivile. Hva skjer så med vår krig mot terror? Jo jeg kan garantere deg at for hver ”terrorist” du dreper i din krig mot terror skaper du ti terrorister. Hvor skal det slutte?



